onsdag den 29. december 2010

Muslimernes Rolle i Vesten...


 Konferencen i Bella Centeret handler om dialog og om, hvordan muslimer lever blandt andre religioner, men et stort emme er også hvad integrationspolitkken gør ved de islamiske værdier.

Og så er der en opfordring til dialog med ikke-muslimer.
'Vi skal have en dårlig smag i munden, hvis vi ikke kan huske hvornår vi sidst har diskuteret islam med folk', lyder det fra en anden, mandlig, deltager i videoen, der er en reklame for Hizb ut-Tahrirs konference om Islams rolle i vesten.

Kilde: http://ekstrabladet.tv/nationentv/article1423538.ece#ixzz19VNnWw8r
 
 
Hvilken betydning og effekt har muslimernes tilstedeværelse i Vesten? Formår vi muslimer at udnytte vores potentiale og styrke optimalt?
Er vi blot en minoritet i Vesten eller en uadskillelig del af den islamiske nation? Hvad betyder vores tilknytning til den islamiske nation? Hvordan påvirker vi tilstanden i den islamiske verden fra Vesten?
Hvad er det korrekte forhold til de ikke-muslimske borgere i Vesten?
 
Når assimilation er udelukket, (så kan det ikke siges tydeligere-KM!) er isolation så den eneste udvej?
 
http://globalkhilafah.com/2010/
 
KM: Jeg har et par andre forslag, men....
Spændende at se, hvor længe der går - inden Vesten begynder at diskutere de samme emner - og ikke mindst - hvad vi skal gøre for at blive problemerne kvit !?

tirsdag den 28. december 2010

"Moderate" Muslimer demonstrerer for sharia !

Muslimsk ”anti-terror”-demonstration förespråkade öppet islams makt i Sverige

Se youtube-klippet från demonstrationen där slogans som ”politik tillhör islam och islam tillhör politik” sades från talarstolen.
Det måste användas oss för att samhället ska fungera. Islam är en komplett religion. Den är inte till bara för att existera hemma eller i moskén, så kallad amerikansk islam. [...] Se vad vår profet lyckades förändra ett helt folk [...] och skapade en islamisk makt med väldig makt och stort inflytande. Tyvärr ser det inte ut såhär idag [...]
Detta är alltså den sortens muslimer som av naiva stackare kallas ”moderata” muslimer eftersom de inte förstår att det finns det våldsamma jihad (terror, mord, krig) och det lagliga jihad (demografisk expansion, utnyttjandet av vårt demokratiska system etc).
Se klippet!
http://kentekeroth.se/

mandag den 27. december 2010

Nytår er ikke kun tilbageblik.

Pia Kjærsgaards ugebrev
-      mandag den 27. december 2010
2011 bliver et skæbneår for Danmark
For første gang siden vi begyndte at lave vejrmålinger, har vi kunnet fejre hvid jul to gange i træk, og det lader til, at denne december bliver den koldeste siden 1981. På mange måder har 2010 været et usædvanligt år. Det gælder også på det politiske område. Det har været et år præget af én lang valgkamp – den længste i mands minde. Men nu bliver spændingen heldigvis snart udløst. Valget kommer senest i november 2011.

Og det er godt, at valget kommer. Vi trænger til at få luftet ud. Alt for mange ressourcer går til spilde på valgkamp i en tid, hvor der mere end nogensinde er brug for konkrete politiske løsninger til gavn for danskerne. Men det betyder ikke, at der ikke er blevet udrettet ting i 2010. Når jeg ser tilbage på året, der snart er gået, er jeg ganske godt tilfreds. Også i 2010 har Dansk Folkeparti vist, at vi har viljen og modet til at tage ansvar, mens venstrefløjen kører på frihjul med politiske udmeldinger i samtlige verdenshjørner.

Jeg husker fra mine to duelmøder med Socialdemokratiets formand Helle Thorning-Schmidt for nyligt, at jeg ustandseligt blev mødt med den påstand, at Dansk Folkeparti ikke skulle have ”taget ansvar”. Påstanden blev gentaget som et mantra i én uendelighed. Men det blev den ikke mere sand af. Tværtimod. Hvis der er noget, Dansk Folkeparti har gjort, så er det at tage ansvar. Også selv om det gjorde ondt, og selv om vi naturligvis måtte prioritere.

Jeg tænker her især på den økonomiske genopretningspakke, som Dansk Folkeparti lagde stemmer til i maj, mens Socialdemokratiet og SF kort tid efter lancerede en ”fair løsning”, som forsøgte at foregøgle vælgerne, at alle vore problemer kan løses ved at arbejde en time mere om ugen. Hertil kommer varslede skattestigninger på 33 milliarder kroner i 2011-2013. Nogen ”fair” løsning kan man ikke just kalde det.

Genopretningspakken var derimod et både fair og nødvendigt svar på de store udfordringer, vi var stillet overfor i kølvandet på den alvorlige globale finanskrise, som vi stadig befinder os i. Dansk Folkeparti nægtede at følge regeringens forslag om at udsætte kommunerne for besparelser på fire milliarder kroner, ligesom vi afviste en fastfrysning af folkepension, førtidspension, kontanthjælp, SU og dagpenge. Til gengælde måtte vi skære i dagpengeperioden og lægge et loft over børnefamilieydelsen samt fradrag for faglige kontingenter.

Det var en ægte ”fair løsning”. De svageste grupper i samfundet blev stort set friholdt for besparelser. Genopretningspakken var ikke nogen ”massakre” på velfærdssamfundet, men derimod et nødvendigt værn mod ellers uundgåelige velfærdsforringelser. Finanslovsaftalen for 2011 fulgte det samme spor. Regeringen og Dansk Folkeparti vedtog initiativer, som sikrer væksten. Vi blev enige om en afbureaukratisering af den offentlige sektor – og vigtigst af alt: Flere penge til sundhedsområdet på eksempelvis genoptrænings- og rehabiliteringsområdet.

Samtidig vedtog vi indførelsen af et pointsystem for familiesammenføring, fordi vi naturligvis skal stille krav til de mennesker, som vælger at tage ophold i Danmark. Der er ikke skyggen af ”snobberi” i dette system, sådan som venstrefløjen har påstået, men derimod en vifte af måder, man kan kvalificere sig til ophold i Danmark. Pointsystemet var nødvendigt. Indvandringen fra ikke-vestlige lande har på flere områder tvunget det danske velfærdssystem i knæ. Der måtte handling til. Velfærd og indvandring hænger sammen. Kvalificeret indvandring er til gavn for det danske samfund og skal – helt korrekt – sikre vores velfærd. Men indvandring af uuddannede og udemokratisk indstillede mennesker trækker os alle ned.

Det er således meget betegnende, at de fleste indvandrere fra vestlige lande i gennemsnit er mindre kriminelle end danskerne, mens indvandrere fra Mellemøsten er stærkt overrepræsenterede i statistikkerne.

Men nytår er ikke kun tilbageblik. Nytår giver også anledning til at kigge i krystalkuglen og prøve at forudse begivenheder i det kommende år. Men når jeg betragter den store krystalkugle, fremkommer der desværre et meget tåget og uklart billede. Det flimrer og blinker i alle mulige farver – også meget mørkt og gråt.

Det kommende år vil vise, hvordan Socialdemokratiet og Socialistisk Folkeparti vil tackle udfordringerne på det økonomiske område. Meget overraskende udtalte Ole Sohn for nyligt, at den offentlige sektor er blevet for stor. Jeg er spændt på, om denne erkendelse vil præge Socialistisk Folkepartis økonomiske politik, eller om det bare er endnu en strategisk udmelding.

Jeg er bekymret i forhold til at se, hvordan Socialdemokratiet og Socialistisk Folkeparti vil håndtere udlændingepolitikken. Helle Thorning-Schmidt udtalte i november, at nu var det ”nok”. Nu skulle der aldrig mere ændres i udlændingepolitikken. Ak ja, det ville være rart, hvis man sådan kunne fastlåse alting for tid og evighed. Ingen ansvarlig politiker kan sige, at ”nu er det nok”. Det er den ansvarlige politikers opgave at handle, når situationen kræver det.

Endelig ser jeg meget frem til at se, hvordan en eventuel S-SF-regering vil styre uden om Dansk Folkeparti på udlændingeområdet. Det Radikale Venstre og Enhedslisten vil ikke alene afvise ethvert pointsystem – de vil simpelthen rulle hele udlændingepolitikken tilbage. Det vil betyde et farvel til samtlige stramninger siden 2001.

Når man ser bort fra flimmeret i krystalkuglen, er valget i 2011 i virkeligheden meget enkelt. Det er et valg mellem en ansvarlig politik med sammenhæng og en politisk lykkepose fyldt med nitter. I betragtning af den aktuelle krise håber jeg, at danskerne vælger det måske lidt forudsigelige, men til gengæld velkendte og trygge. Økonomien er ganske enkelt ikke til dristige eksperimenter og russisk roulette.

Rigtig godt nytår!

Med venlig hilsen

Pia Kjærsgaard

onsdag den 22. december 2010

Hvornår begynder vi at bekæmpe uhyret - i stedet for at fodre det ?

40 procent av muslimska studenter vill ha sharialag


STORBRITANNIEN Som en följd av WikiLeaks uppgifter har det bland annat avslöjats att 40 procent av muslimska studenter i Storbritannien anser att sharialag borde införas i landet. Det är dock inte allt – en av tre står dessutom bakom åsikten att döda i islams namn är berättigat.
Siffrorna kommer från en undersökning utförd av centret för social sammanhållning som inkluderats i amerikanska diplomatiska rapporter. 600 muslimska studenter vid 30 olika universitet runtom i Storbritannien ingick i undersökningen.
Förutom att 40 procent vill att sharialag ska införas, och 32 procent anser att döda i islams namn är okej, vill så många som 54 procent att ett muslimskt parti ska representera deras syn på omvärlden i parlamentet. Undersökningens resultat visar på en radikalisering av unga muslimer i Storbritannien.
En senare diplomatisk rapport framhåller att försöka nå ut till muslimerna i landet är av högsta prioritet. I rapporten konstateras också att trots att muslimerna endast utgör 3-4 procent av landets befolkning är det ändå av yttersta vikt att nå ut till dem.
En plan hade utformats för att få muslimer mer engagerade i samhällsfrågor för att motverka våldsam extremism. Vidare konstateras även att den muslimska befolkningen vuxit till två miljoner och att arbetslösheten är större bland muslimska män och kvinnor än någon annan religiös grupp.
Muslimer visar sig också ha den högsta andelen ersättning för handikapp – 24 procent av männen och 21 procent av kvinnorna påstår sig vara handikappade och oförmögna att arbeta. Samma grupp sägs också vara den minst tillgängliga för arbetsmarknaden, även när det gäller jobbsökande, med hänvisning till sjukdom, studier eller familjeangelägenheter.
I en rapport från 2006 hävdas att den brittiska regeringen gjort endast små framsteg i ett engagera muslimer och motverka extremism. Från USA:s håll avslöjas även ett misstroende gentemot den brittiska regeringen som man inte anser klarar ta sig an problemen associerade med muslimerna i landet.

http://politisktinkorrekt.info/2010/12/22/40-procent-av-muslimska-studenter-vill-ha-sharialag/#more-71926

lørdag den 11. december 2010

Danmark som rollemodel...? EU - Tallyhoooo !

Black Cobra medlem udvist af Danmark

09. dec. 2010 16.02 NæstvedSelv om en leder i banden Black Cobra på Sydsjælland aldrig har boet i det mellemøstlige land, hvor han har statsborgerskab, er han nu blevet udvist for bestandig af Danmark.
Årsagen er at den 28-årige Zohair Nasser har begået en stribe tilfælde af afpresning, vold og har også haft 100 gram kokain til videresalg.
Kriminaliteten er så grov, at han ud over straffen på seks års fængsel også skal udvises, fastslog landsretten i dag og stadfæstede dermed afgørelsen fra Retten i Næstved.
Dommerne lægger også vægt på, at den 28-årige tidligere er blevet idømt fængselsstraf.
Afpresningen og kravet om betaling af såkaldte dummebøder blev sat i scene på grund af den frygt, som Nasser og andre bandemedlemmer skabte hos ofrene.
Samtidig spillede Zohair Nasser en central rolle i forbindelse med afpresningen, fastslår landsretten.
Den 28-årige har tidligere accepteret skyldsspørghsmålet, men havde anket dommen til Østre Landsret for at få mildnet straffen og for at undgå udvisning.
http://www.dr.dk/Regioner/Sjaelland/Nyheder/Naestved/2010/12/09/155311.htm

mandag den 6. december 2010

Geert Wilders’ Speech in Tel Aviv

Sunday, December 05, 2010

Geert Wilders’ Speech in Tel Aviv

Geert Wilders in Tel Aviv

Below is the text of the speech given today in Tel Aviv by Geert Wilders. Update: Thanks to Brian of London for the photo.


Shalom chaveriem,

Let me start by saying that it is with great sadness that I share your grief over the deaths of more than 40 brave Israelis who lost their lives — many while trying to save others in the great fire near Haifa. My country, the Netherlands, is amongst other countries helping to put down this fire, which is threatening the lives and property of thousands of your compatriots. I offer my heartfelt condolences to the families of those who perished. My thoughts are with them.

Israel is an immense source of inspiration for me. When I came to your country for the first time as a teenager, I lived here for a year.

I am not ashamed to stand with Israel, but proud. I am grateful to Israel. I will always defend Israel. Your country is the cradle of Western civilization. We call it the Judeo-Christian civilization with good reason.

Israel is often being treated unfairly. The world looks at the plight of the Palestinians in refugee camps in Lebanon, Gaza, and other places, and many blame Israel. The UN claims that there are over 4.7 million Palestinian refugees, and many blame Israel. These voices say the Palestinians should be allowed to return to “Palestine.” But where is Palestine? Many say Israel must solve the problems of Palestine. But is Israel guilty of the plight of the Palestinian refugees?

My answer is “No.” The Arab leaders are to be blamed — and Islam is to be blamed. Let me first tell you why, and then I will tell you where Palestine can be found.

At the end of World War II, there were 50 million refugees. Today, all the refugee problems dating from before the 1950s have been solved. All, except one — the problem of the Palestinians.

Why did this problem not get solved? The reason is simple: Because the Arab countries did not allow it to get solved. And because Islam does not allow it to get solved.
In May 1948, the number of Jews in the Arab countries was estimated to be close to 1 million. Today, fewer than 8,000 Jews are left in the entire Arab world. In 1948, the Arab countries forced the Jews out and confiscated their properties. More Jews fled the Arab countries than Arabs fled Israel. Where are the Jewish refugee camps? There are none.

So, why are there refugee camps for Palestinians in areas surrounding Israel? Because the Palestinians were not welcomed in the neighboring Arab countries. There was no Arab solidarity; the refugees were forced into camps and slums, where many of their descendants still linger today.

Under international definitions the status of refugee or displaced person only applies to first generation refugees. However, the UN makes an exception for Palestinians. Descendants of Palestinian refugees are granted the same refugee status as their ancestors. Consequently, the number of so-called Palestinian refugees registered with the UN increased from 711,000 in 1950 to over 4.7 million in 2010. These refugees are being used as a demographic weapon against Israel.

Instead of blaming the inhospitable Arab regimes, many blame Israel.

My friends, the blame should be laid where it belongs: with the Arab world. The Jewish refugees built new lives for themselves. They did what millions of refugees have done in the course of history, including, in the 20th century, the Germans who had to leave Sudetenland and the lands east of the Oder and Neisse rivers, the Hungarians who fled Transsylvania, the Greeks who were ejected from the Aegean coast of Anatolia, the Hindus who fled the Punjab.

With each generation, the resentment of these refugees and their descendants slowly fades away. Time heals all wounds. Acceptance of the new situation is the norm.

Islam, however, conditions Muslims to hate Jews. It is a religious duty to do so. Israel must be destroyed because it is the homeland of the Jews.

Influential Islamic scholars, such as Muhammad Tantawi, the Grand Imam of Al-Azhar in Cairo, the most prestigious center of Muslim learning, call Jews “enemies of Allah.” Tantawi, who died last March, was generally considered a moderate by the Western media and policy makers. But how did this “moderate” address a delegation of Palestinian Muslims who visited him in 2002?

He urged them to intensify suicide attacks against Israelis, stating that every so-called “martyrdom operation” against — I quote — “any Israeli, including children, women, and teenagers, is a legitimate act according to [Islamic] religious law, and an Islamic commandment, until the people of Palestine regain their land.” — end of quote.

Nizar Qabbani, one of the most revered poets in the Arab world, praised the madness of those who are blinded by an ideology of hatred. In his poem Ode to the Intifada, he wrote: “O mad people of Gaza, A thousand greetings to the mad. The age of political reason has long departed. So teach us madness.”

Thát is the nature of the Islamic enemies confronting the Jews — sheer madness.

Israel, on the other hand, is a beacon of light; it is like a Hanukkah menorah whose lights have been kindled in a region that until 1948 was engulfed by darkness.

Friends, Israel is not to blame for the situation in the Middle East. The problem is Islam’s rejection of Israel’s right to exist. Only last month, Fatah concluded its convention in Ramallah by declaring its blatant refusal to recognize Israel as a Jewish state.

The problem is also our Western leaders’ refusal to understand that Israel is the West’s canary in the coalmine: If the Jews are denied the right to live in freedom and peace, soon we will all be denied this right. If the light of Israel is extinguished, we will all face darkness. If Israel falls, the West falls. That is why we are all Israel.

But as long as the West refuses to understand how the Palestinians are used as a weapon against Israel, it will not be able to see who is truly to blame; it will not be able to see that it is not Israel’s duty to provide a Palestinian state — for the simple reason that there already is a Palestinian state and that state is Jordan.
Indeed, my friends, Jordan is Palestine. Take a look at the map of this part of the world after the collapse of the Ottoman Empire following World War I. Both contemporary Israel and contemporary Jordan were part of the British Mandate of Palestine.

In 1922, the British partitioned Palestine into Cisjordan and Transjordan — the latter comprising 78 per cent of the territory of Palestine. The British handed that territory over to their ally, the Hashemite strongman Abdallah ibn Hussein. Abdallah was the son of the emir Hussein bin Ali, guardian of the Islamic holy city of Mecca. The Hashemites belong to the Quraish tribe — the tribe of Islam founder Muhammad. They are a foreign body in Palestine.

In 1946, Transjordan became an independent state under Hashemite rule. In November 1947, the United Nations proposed to partition the remaining 22 per cent of Palestine. The territory between the Jordan River and the sea was divided into a Jewish and an Arab part. The Jewish representatives accepted the UN partition plan, but the Arab representatives refused. In an attempt to “drive all the Jews into the sea,” they began the 1948 war — which they lost.

They took revenge, however, on the Jews in East Jerusalem and the rest of Cisjordan — the ancient provinces of Judea and Samaria — held by the Arab forces. This entire region was ethnically cleansed of all Jews. Even the names of Judea and Samaria were wiped off the map and replaced by the ridiculous term “West Bank.” A river bank of over 40 kilometers wide. I come from a country full of rivers, and there the river banks are only a few dozen meters wide.

Israel, including Judea and Samaria, has been the land of the Jews since time immemorial. Judea means Land of the Jews. Never in the history of the world has there been an autonomous state in the area that was not Jewish. The Diaspora of the Jews, which began after their defeat by the Romans in AD 70, did not lead to the departure of all the Jews from their ancient homeland. Jews had been living in the Jordan Valley for centuries until the Arab invaders drove them out in 1948, when the provinces of Judea and Samaria were occupied by the Hashemite Kingdom of Transjordan, which abbreviated its name to Jordan in 1950.

And until 1967, when Israel regained the ancient Jewish heartland of Judea and Samaria, no-one, not a single Islamic scholar or Western politician, ever demanded that there be an independent Palestinian state in the so-called West Bank.
Must Israel trade land for peace? Should it assign Judea and Samaria to another Palestinian state — a second one, next to Jordan? My friends, let me be very clear: The conflict in the Middle East is not a conflict over territory, but rather an ideological battle.

People are mistaken when they assume that giving up Judea and Samaria and East Jerusalem and letting the Palestinians have it, will end the conflict between Israel and the Arabs. In 2005, Israel sacrificed the settlements in Gaza for the sake of peace. Did it get peace?

On the contrary, because the conflict is essentially ideological, the situation worsened. Because the conflict is ideological, territorial concessions are counterproductive. Ideologies cannot be defeated by concessions. They are encouraged and emboldened by it.

Ideologies must be confronted with the iron will never to give in, “never, never, never, never — in nothing, great or small, large or petty.” That is the lesson which the world learned from Winston Churchill when he confronted the evil ideology of nazism.

This conflict here in the Middle East is not about land and borders, but about Islamic jihadism opposing Western liberty. From the moment that Israel was founded, the Arab leaders have rejected every partition plan and every initiative for a territorial settlement. The Islamic ideology simply does not accept the concept of a Jewish state. Neither Hamas nor Fatah are willing to recognize the right of the Jewish people to a state of their own in their historic homeland. No territorial concession on Israel’s part can ever change that.

Israel’s ideological enemies want to wipe Israel out as a nation. They simply deny the Jewish state the right to exist and to live in peace, dignity and liberty.

For the sake of its own survival and security, Israel needs defendable borders. A country that is only 15 kilometers wide is impossible to defend. That is the strategic reason why Jews need to settle Judea and Samaria.

Therefore, the Jewish towns and villages in Judea and Samaria are not an impediment to peace; they are an expression of the Jewish right to exist in this land. They are tiny outposts of freedom, defying ideological forces which deny not only Israel but the entire West the right to live in peace, dignity and liberty.

Let us never forget that Islam threatens not just Israel; Islam threatens the entire world. Without Judea and Samaria, Israel cannot protect Jerusalem. The future of the world depends on Jerusalem. If Jerusalem falls, Athens and Rome — and Paris, London and Washington — will be next.

Thus, Jerusalem is the main front protecting our common civilization. When the flag of Israel no longer flies over the walls of Jerusalem, the West will no longer be free.

However, a peaceful solution must also be found for the many Palestinians in the refugee camps in Lebanon, Gaza and elsewhere. Each year, hundreds of millions of euros and dollars are spent on the Palestinian refugees in international aid.

The financial assistance, however, did not provide the refugees a new home, a place to live and build a future for their children and grandchildren. It is obvious where this place should be. It should be Palestine, just as, after the Second World War, the obvious place for the German refugees from the East to go to, was Germany. Since Jordan is Palestine, it is the duty of the Jordanian government to welcome all Palestinian refugees who voluntarily want to settle there.

Until the late 1980s, Jordan’s Hashemite rulers did not deny that their country was Palestine. They said so on numerous occasions. In 1965, King Hussein said: “Those organizations which seek to differentiate between Palestinians and Jordanians are traitors.” As late as 1981, Hussein repeated — I quote — “Jordan is Palestine and Palestine is Jordan.”

In March 1971, The Palestine National Council, too, stated that — I quote — “what links Jordan to Palestine is a national bond […] formed, since time immemorial, by history and culture. The establishment of one political entity in Transjordan and another in Palestine is illegal.” — end of quote.

By the late 1970s, however, the Arab authorities began to differentiate between Jordanians and Palestinians. What was previously considered to be treason and illegality suddenly became the propaganda line.

In March 1977, PLO executive committee member Zahir Muhsein admitted in a candid interview in the Dutch newspaper Trouw: — I quote —

“Only for political and tactical reasons do we speak today about the existence of a Palestinian people, since Arab national interests demand that we posit the existence of a distinct ‘Palestinian people’ to oppose Zionism. For tactical reasons, Jordan, which is a sovereign state with defined borders, cannot lay claim to Haifa and Jaffa, while as a Palestinian, I can undoubtedly demand Haifa, Jaffa, Beer-Sheva and Jerusalem. However, the moment we reclaim our right to all of Palestine, we will not wait even a minute to unite Palestine and Jordan.” — end of quote.

In 1988, as the first Intifada raged, Jordan officially renounced any claim of sovereignty to the so-called West Bank. In recent years, the Jordanian authorities have stripped thousands of Palestinians of their Jordanian citizenship. They do so for two reasons.

First, because the alien Hashemite rulers fear that the Palestinians might one day take over their own country. And second, because stripping Palestinians of their Jordanian citizenship supports the falsehood that Jordan is not a part of Palestine. And that, consequently, the Palestinians must attack Israel if they want a place of their own.

By arbitrarily reducing thousands of their citizens to statelessness, the Jordanian authorities want to force the Palestinians to turn their aspirations towards the establishment of another Palestinian state in Judea and Samaria. This decision is a great injustice committed by the Hashemite rulers of Jordan — this foreign clan which the British installed.

I am not naïve. I am not blind to the possibility that if Jordan were to be ruled by the Palestinians, this might lead to political radicalization in Jordan. However, a continuation of the present situation will most certainly lead to radicalization. We need a paradigm shift. If we keep thinking along the same lines as we have done so far, no peaceful solution of the Palestinian problem is possible without endangering the existence of Israel and disrupting the social and economic fabric in Judea and Samaria. Resettling millions of Palestinians in these small provinces is simply impossible and is not going to happen.

To the skeptics, I say: What is the alternative? Leaving the present situation as it is? No, my friends, the world must recognize that there has been an independent Palestinian state since 1946, and it is the Kingdom of Jordan.

Allowing all Palestinians to voluntarily settle in Jordan is a better way towards peace than the current so-called two-states-approach (in reality a three-states-approach) propagated by the United Nations, the U.S. administration, and governing elites all over the world. We only want a democratic non-violent solution for the Palestinian problem. This requires that the Palestinian people should be given the right to voluntarily settle in Jordan and freely elect their own government in Amman. If the present Hashemite King is still as popular as today, he can remain in power. That is for the people of Palestine to decide in real democratic elections.

My friends, let us adopt a totally new approach. Let us acknowledge that Jordan is Palestine.

And to the Western world I say: Let us stand with Israel because the Jews have no other state, while the Palestinians already have Jordan. Let us stand with Israel because the history of our civilization began here, in this land, the homeland of the Jews. Let us stand with Israel because the Jewish state needs defendable borders to secure its own survival. Let us stand with Israel because it is the frontline in the battle for the survival of the West.

We must speak the truth. The truth that Jordan is Palestine, the truth that Samaria and Judea are part of Israel, the truth that Jerusalem may not fall, the truth that Israel is the only democracy in a dark and tyrannical region, the truth that Israel is the linchpin of the West.

Of course, I am just a foreign guest and should be modest. Israel is a democracy and I respect every decision which its people and government will make. But I am proud to be here and grateful for the opportunity to share my thoughts and beliefs with you.

Because it is here that our civilization is under attack as we speak. It is here that we, men and women of the West, must show our resolve to defend ourselves. It is here that Israel has lit the light of freedom and that Europeans and Americans must help the Israelis to keep that light shining in the darkness. For Israel’s sake and for the sake of all of us.

Toda raba… And shalom to all of you.Update

søndag den 5. december 2010

Slettet af NATIONEN - EB

Endelig en flygtning, der tør tage bladet fra munden:

Mazyar Keshvari:

Walid al-Kubaisis dokumentarfilm Frihet, likhet og Det muslimske brorskap, skildrer den største faren Europa har stått overfor siden nazismen.

Intervjuet med topplederen for Det muslimske brorskap i Egypten, Mahdi Akif, er svært skremmende men ikke overraskende for dem som kjenner til islamistiske bevegelser og hva de står for.
Alle islamister har den samme inhumane ideologi og målsetning om å frata enkeltindividet kontrollen over egen tro, tanke og liv gjennom å opprette et verdensomspennende islamsk kalifat.
Deres mål om å islamisere Europa, og at hijaben er deres fremste kjennetegn kommer tydelig frem i dokumentaren. De mener at dette vil kunne skje fordi muslimske kvinner får mange barn, og europeiske få.
Dermed har de tiden på sin side med tanke på den demografiske endringen i befolkningen som på sikt vil føre til muslimsk flertall i Europa.

I tillegg legger europeiske regjeringer godt til rette for at deres mål kan oppnås igjennom

å føre en ukritisk innvandringspolitikk, og
gi store overføringer til moskeer og organisasjoner som gavner dem.
Islamistene ønsker å bruke det europeerne har kjærest, nemlig demokratiet til å utslette vårt levesett.
Tanker og planer om antall fødsler som gir numerisk styrke og politisk makt med den hensikt å gjøre Europa til et islamsk samfunn som styres etter sharialover kommuniseres klart også i denne dokumentaren.
Politikere, innvandrerorganisasjoner, kommentatorer og islamistenes håndlangere kan derfor ikke lenger avfeie disse konkrete planene som

fremmedfiendtlige, islamofobiske, konspiratoriske eller paranoide angrep på muslimer.

Fordi dette ikke er holdninger og målsetninger noen - tillegger - islamistene, det er de selv som nok en gang forteller åpent hva de - står for og ønsker å oppnå - i Europa.

http://kamik-scandinaviaunited.blogspot.com/

Medier knyttet til denne sag

Ekstra Bladet påtager sig ingen ansvar for medier uploadet af, eller linket til, af sagens opretter.


Kilde: http://ekstrabladet.dk/minsag/article1464045.ece#ixzz17FDAiAQ3

"Det, vi rømte fra, har forfulgt oss!"

Mazyar Keshvari
Mazyar Keshvari
Walid al-Kubaisis dokumentarfilm Frihet, likhet og Det muslimske brorskap, skildrer den største faren Europa har stått overfor siden nazismen. Intervjuet med topplederen for Det muslimske brorskap i Egypt, Mahdi Akif, er svært skremmende men ikke overraskende for dem som kjenner til islamistiske bevegelser og hva de står for. Alle islamister har den samme inhumane ideologi og målsetning om å frata enkeltindividet kontrollen over egen tro, tanke og liv gjennom å opprette et verdensomspennende islamsk kalifat. Deres mål om å islamisere Europa, og at hijaben er deres fremste kjennetegn kommer tydelig frem i dokumentaren. De mener at dette vil kunne skje fordi muslimske kvinner får mange barn, og europeiske få. Dermed har de tiden på sin side med tanke på den demografiske endringen i befolkningen som på sikt vil føre til muslimsk flertall i Europa.

Store overføringer

I tillegg legger europeiske regjeringer godt til rette for at deres mål kan oppnås igjennom å føre en ukritisk innvandringspolitikk, og gi store overføringer til moskeer og organisasjoner som gavner dem. Islamistene ønsker å bruke det europeerne har kjærest, nemlig demokratiet til å utslette vårt levesett.
Tanker og planer om antall fødsler som gir numerisk styrke og politisk makt med den hensikt å gjøre Europa til et islamsk samfunn som styres etter sharialover kommuniseres klart også i denne dokumentaren. Politikere, innvandrerorganisasjoner, kommentatorer og islamistenes håndlangere Usman Rana og Basim Ghozlan kan derfor ikke lenger avfeie disse konkrete planene som fremmedfiendtlige, islamofobiske, konspiratoriske eller paranoide angrep på muslimer. Fordi dette ikke er holdninger og målsetninger noen tillegger islamistene, det er de selv som nok en gang forteller åpent hva de står for og ønsker å oppnå i Europa.

Avgjørende verdikamp

Dessverre har vi de siste ti årene sett resultatene av disse planene og holdningene som kommer frem i dokumentaren. Som et resultat av den massive innvandringen til Norge og Europa blir vi stadig oftere utfordret på og minnet om at vi nå står overfor vår tids viktigste og mest avgjørende verdikamp. En verdikamp mellom liberale humanistiske verdier på den ene siden og totalitære islamistiske verdier på den andre siden. I denne kampen må de av oss som har kjent på kroppen hva diktatur, tvang, sensur og sharialover fører til, delta i førersetet, og ikke overlate scenen til de som representerer alt vi rømte fra.
At de liberale verdiene er under angrep har vi dessverre fått demonstrert ved en rekke hendelser den siste tiden. Det ferskeste eksemplet er for ca. en måned siden, der en somalier på Grønland drapstruet den unge X Factor-finalisten Mohamed «Mo» Abdi Farah under et portrettintervju med Dagbladet. Budskapet i trusselen som kunne komme fra enhver islamist var: «Hvis han er homofil, kommer vi og dreper ham».

Overfall

Et overfall mot et homofilt par som leide hverandre fant sted i samme bydel i Oslo for et år siden der overfallsmannen kom med følgende beskjed før han angrep: «Dette er en muslimsk bydel». Før denne hendelsen var det moralpoliti på Grønland som ble avdekket, så var det demonstrasjon mot ytringsfrihet med advarsler om terror på norsk jord, toppet med uttalelser fra shariastudenten Mohyeldeen Mohammad om at homofile fortjener å bli drept for sin legning ved steining.
Det bestialske drapet på Theo van Gogh i Nederland er en av de mest ekstreme hendelsene som viser hvor Europa er på vei mot, og hvor horribelt det kan bli når man ikke tar et oppgjør med islamistisk ideologi.

Vår eksistens

Dette er ikke bare enkeltsaker. Summen av alle disse hendelsene den senere tid viser at vi står ovenfor en verdikamp som er mer alvorlig og farlig for hele vår eksistens enn det de politisk korrekte politikere kan skjønne. Det viser også at islamistenes grep om Europa strammes.
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3926755.ece

fredag den 3. december 2010

U-dansk paragraf's nyeste offer









 

Jesper Langballe tilstår i straffelovssag


Folketingsmedlem Jesper Langballe har i dag, fredag den 3. december 2010, valgt at tilstå i Retten i Randers, hvor han står anklaget for at have forbrudt sig mod Straffelovens §266b – den såkaldte racismeparagraf.
 
Tilståelsen er begrundet i, at Jesper Langballe ikke har lov til at føre sandhedsbevis for sin påstand i retten. I sager om Straffelovens §266b er det nemlig ligegyldigt, hvorvidt de fremsatte udtalelser er sande eller ej. Det eneste afgørende er, om udtalelserne kan betragtes som forhånende.
 
http://www.danskfolkeparti.dk/Home.asp
 
 

onsdag den 1. december 2010

http://politisktinkorrekt.info/

http://www.youtube.com/watch?v=zZtc2ma2GEQ&feature=player_embedded

Pat Condell: Goodbye Sweden

PAT Den eminente Pat Condell talar i sin dagsfärska video om Sverige och ett lands förfall. Här är det ord och inga visor som gäller när både våra politiker och journalister får en välbehövlig uppläxning.

Little Mogadishus everywhere.

Carrying out massacres during other people's holiday celebrations is a Muslim tradition

It Just Isn’t Christmas without a Muslim Bombing

 By Daniel Greenfield  Monday, November 29, 2010 imageMistletoe. Egg nog. And now Muslim terrorism. Last year’s Christmas bomber was an African Muslim who stuffed his underwear full of plastic explosive and tried to detonate it on Flight 253.
This year it’s another African Muslim who tried to get an early start on Christmas terror by trying to car bomb a Christmas tree-lighting ceremony.
Last year’s Christmas terrorist hailed from Nigeria. This year’s mad Muslim bomber comes from Somalia. And they bring with them tidings of a new season. A season in which holiday shopping now comes with massacre plots mixed in with the radio jingles and cheer.
If gift wrapping and church going are Christmas traditions, carrying out massacres during other people’s holiday celebrations is a Muslim tradition. In Israel, holidays are a time for extra special caution. The Passover massacre in which dozens of senior citizens attending a holiday meal were murdered, the Yom Kippur War in which Muslim armies invaded Israel on the holiest day of its year or the Purim bombing outside a Tel Aviv mall using a nail bomb, are just some of the obvious examples of Muslim religious tolerance at work.
It’s not limited to Jews or Christians either. In 2008, a number of bombs went off in Delhi just before Diwali. And back in 1991, Muslims planned to massacre thousands of Hindus during Diwali. Had they succeeded, the death toll might have been bigger than 9/11. Nearly two decades ago, North America was put on alert that importing Muslim immigrants, also meant bringing along their genocidal tendencies. Like renting rooms to tenants whose dogs have a little rabies problem, importing Islam, also means bringing in the same people who have been murdering Christians, Jews, Hindus and countless others around the world, ever since Mohamed’s namesake first preached that he had a unique revelation and an exclusive license to kill, rob, rape and subjugate in the name of Allah.
While the news stories will insist that Mohamed Osman Mohamud (twice the Mohammed for twice the mayhem) was “lured” into a life of terror, he was just doing what Muslims since the time of Mohammed have naturally done. “O you who believe! fight those of the unbelievers who are near to you”, the Koran proclaims to the devout Muslim. For Mohamedx2, the “unbelievers” were grouping together at a Christmas tree-lighting ceremony in downtown Portland. And his goal was simple enough, “I want whoever is attending that event to leave, to leave dead or injured.”

For Muslims this is a religious war

While we may go on denying it, for Muslims this is a religious war. And what better target for terror, than an infidel’s religious event?

Today there are Little Mogadishus everywhere. Sweden’s Little Mogadishu suffers from riots and arson. And the usual terrorist recruitment. And their American Swedish cousins over in Minnesota are burdened with their own Little Mogadishu. Oregon’s “Little Mogadishu” in Cedar Riverside has come of age, producing not just social problems, but a plot of Muslim mass murder.
http://canadafreepress.com/index.php/article/30500