Budskapet som nå spres i massemediene etter Anders Behring Breiviks ugjerninger er at islamkritikere som meg er vår tids nazister. Men er dette riktig? Nazistene var nasjonalsosialister, selv om mange helst vil at vi skal glemme den siste delen av deres ideologi. Personlig har jeg aldri hørt om en totalitær bevegelse som ikke også delvis kan beskrives som sosialistisk. Er det tilfeldig at en uforholdsmessig stor andel av vestlige konvertitter til islam er nynazister eller marxister? Har de et felles totalitært DNA?
Marte Michelet fra Dagbladet gjorde i 2008 oppsiktsvekkende nok felles front med islamske organisasjoner, kommunister og nynazister til fordel for en ny, stor moské i Køln. Tyske nynazister betrakter islamske organisasjoner som allierte i kampen mot “jødisk-sionistisk dominans”. Dette førte ikke til kritiske bemerkninger fra andre medier i Norge. Det er mer innavl i norsk presse enn det er blant pakistanske søskenbarn.
Som jeg nevner i min forestående bok om europeisk kultur, “The Curious Civilization”, har muslimer valget mellom Mozart og Hitler og velger ofte Hitler av egen fri vilje. I skarp kontrast til den østasiatiske pasjonen for europeisk klassisk musikk var Adolf Hitlers selvbiografi Mein Kampf nummer to på bestselgerlisten i det visstnok moderate NATO-landet Tyrkia så sent som i 2005. Boken er stadig populær i deler av den arabiske verden.
Det muslimske brorskapet ble grunnlagt av Hassan al-Banna i 1928, vokste frem parallelt med nazistenes bevegelse i Europa og var inspirert av denne i tillegg til islam. Deres leder Mahdi Akef har forsikret sine tilhengere om at Jihad “vil knuse den vestlige sivilisasjonen og erstatte den med islam, som vil dominere verden.” Akef uttalte in 2007 at dersom muslimer ikke klarer dette i nær fremtid er de “forpliktet til å fortsette Jihad [hellig krig for å utbre islamsk globalt herredømme] som vil føre til den vestlige sivilisasjonens kollaps”.
Islamsk Råd Norge, som sponses av innfødte norske skattebetalere, mottar veiledning fra det europeiske fatwarådet, blant annet om de skal være for eller imot dødsstraff for homofile. Rådet ledes av den mektige Yusuf al-Qaradawi, åndelig veileder for Det muslimske brorskapet. Qaradawi støtter ekteskap med mindreårige barn, har åpenlyst skrytt av at muslimer skal erobre Europa, snakket pent om nazistenes Holocaust og antydet at det neste massemordet på jøder vil komme fra muslimer. Som Walid al-Kubaisi påpeker har Brorskapet stor innflytelse i mange land, også i Vesten. Representanter for Jonas Gahr Støres Utenriksdepartement har møtt medlemmer av Det muslimske brorskapet til samtaler i Oslo.
I 2007 aksepterte regjeringen til Jens Stoltenberg, som eneste vestlige land, at Norge skulle anerkjenne den palestinske regjeringen som da ble ledet av Hamas. Ideologien til Hamas har mange fellestrekk med nazismen. Dette ble den gangen applaudert av et nesten samlet norsk pressekorps. Personer langt inn i regjeringspartiene og venstresiden ønsket å finansielt støtte en slik regjering, noe som ville innebære at norske skattebetalere skulle finansiere terrorister.
I september 2011 ba PST karikaturtegneren Kurt Westergaard om å forlate Norge fordi de fryktet et attentat mot hans liv. I følge islamske kilder ble kritikere av Muhammed drept av hans tilhengere. Ettersom hans personlige eksempel, sunna, ved siden av Koranen utgjør islams lære er dette et gyldig prinsipp den dag i dag. De som vil drepe Theo van Gogh eller Geert Wilders handler derfor fullt i samsvar med tradisjonell islamsk teologi.
Dette er beskrevet i Halvor Tjønns overraskende realistiske norske biografi om Muhammed. Forfatteren av boken Hvorfor jeg ikke er muslim, Ibn Warraq, er en pakistanskfødt mann som må skrive under pseudonym for å unngå dødsstraffen for frafalne muslimer. Islam er den eneste religionen i verden som foreskriver drap på de som kritiserer eller forlater religionen.
Thomas Seltzer, programleder på NRK3, har vist en karikatur av meg som multihandikappet skribent i rullestol. Jeg går ut ifra at dette i så fall gjør meg til Norges svar på Stephen Hawking, noe jeg tar som et kompliment. Alternativt kunne man tenke seg at det var en antydning om at folk i rullestol er lallende idioter, noe som ikke er spesielt smakfullt.
Forskjellen på en humorist og en bølle er at en sann humorist sparker oppover, ikke nedover. Seltzer kan gjøre narr av slike som meg fordi han vet at vi ikke vil overfalle ham, men han tør ikke vise en siklende Yusuf al-Qaradawi i rullestol forklare muslimer at pedofili er OK. Dermed har han selv indirekte innrømmet hvem som egentlig er nazistenes arvtagere i vår tid. Jeg kan opplyse om at reelle nynazister overhodet ikke liker meg og har sirkulert rykter på nettet i årevis om at jeg er israelsk agent på grunn av min klare pro-israelske linje.
Noen vil sikkert hevde at jeg, som tøyer grensene for ytringsfrihet, bør tåle såpass. Kanskje. Forskjellen er at folk ikke må betale for mine skriverier. Gjennom TV-lisensen må de betale for det som sendes på NRK, enten de vil eller ei. I en tid da en tungt venstrevridd presse fortoner seg som et vegg-til-vegg teppe av multikulturell propaganda kan man spørre seg hvorfor. Hundretusenvis av nordmenn er lei av at de som er dypt bekymret for deres barns fremtid på grunn av en masseinnvandring som savner sidestykke i menneskehetens historie skal sjikaneres av sitt eget pressekorps og henges ut som ekstremister, rasister og nazister.
Statsminister Jens Stoltenberg har snakket om mer åpenhet og demokrati etter Breivik. Noe av det viktigste man kan gjøre i Norge for å få en mer demokratisk debatt er å legge ned pressestøtten og avvikle NRK i sin nåværende form. Spørsmålet er om Arbeiderpartiet er villig til å gjøre dette så lenge NRK utgjør en sentral del av venstresidens grep om makten.
Af Peder JensenSnaphanens note: Den følgende artikel var et svar på en artikel i Aftenposten, der lignede Fjordman med en nazist. Avisen nægtede ham den normale ret til en replik til sit forsvar, så derfor publicerer han sit svar på denne og andre blogs i stedet:
Her følger teksten til en kronikk som avisen Aftenposten nå har nektet å trykke. De etiske retningslinjene i VærVarsom-plakaten til Norsk Presseforbund gir en person rett til å komme med tilsvar til påstander som fremmes om ham av pressen. Noen få dager før jeg stod frem med mitt reelle navn publiserte Aftenposten en beryktet Artikkel om såkalte islamofober som Robert Spencer, Bat Ye’or og meg selv (Fjordman) der vi ble presentert som den nye bølgen av høyreekstremister. Bildene i den trykte utgaven var spesielt graverende, der jeg ble plassert sammen med Vidkun Quisling, Anders Behring Breivik og nynazister som også er dømte drapsmenn. Den skylder de meg for. De var meget nær et injuriesøksmål den gangen.
Jeg sendte dem denne kronikken for noen dager siden, og da selvsagt som Peder Jensen. Den ble refusert. Jeg skal ikke påstå at dette er den beste teksten jeg noensinne har skrevet, men jeg våger å hevde at den er minst like godt skrevet, logisk sammenhengende og med like grundig research som de tallrike middelmådige og fort glemte innlegg akkurat den samme avisen har publisert om rasistiske hvite islamofober og andre slemme høyreekstremister.
Jeg ble først fortalt at teksten ikke passet sammen med tittelen. Det mener jeg at den gjør. Jeg knytter den til kjente nazisympatier hos islamske organisasjoner som Det muslimske brorskapet and viser hvordan myndighetene og de etablerte mediene driver appeasement av vår tids egentlige nazister, men Aftenposten ønsket at jeg skulle ta bort denne delen. Det nektet jeg å gjøre og argumenterte for at de eksemplene jeg bruker er relevante. Den samme journalisten forandret da taktikk og sa at “Det er ingen vits for oss i å trykke påstander som allerede har vært fremme mange ganger.” Jeg går ut ifra at dette betyr at Aftenposten i fremtiden vil avvise alle kronikker og innlegg om islamofobi eller fremmedfrykt siden folk flest har hørt disse argumentene gjentatt hundrevis av ganger før, om ikke mer. Av en eller annen grunn tror jeg ikke dette kommer til å skje.
Aftenposten bad meg også om å fjerne referansen til min forestående bok The Curious Civilization fordi dette kunne oppfattes som tekstreklame. Det sa jeg meg villig til å gjøre. Jeg innrømmer at jeg hadde dette i bakhodet da jeg la inn denne referansen. Dette var den eneste endringen i teksten som jeg var villig til å foreta. Legg også merke til at avisen ikke bestrider noen av de faktiske opplysningene jeg kommer med. Jeg kan dokumentere samtlige av dem.
Til syvende og sist har man altså rett til tilsvar, men kun dersom journalistene er enige i det du skriver, noe som ikke hjelper særlig mye. Jeg kan akseptere det dersom jeg blir avvist fordi jeg rett og slett ikke skriver godt nok. Jeg påstår ikke at hver eneste av mine tekster er et mesterverk. Men jeg kan ikke leve med å bli avvist på grunn av ideologisk sensur og vil ikke akseptere å skrive om et essay for å blidgjøre dem som bedriver slikt. Kanskje jeg tar feil, men jeg mener personlig at det finnes et element av sensur her. Dersom det faktisk er riktig nekter jeg å akseptere dette. Dette er grunnen til at jeg begynte å blogge i utgangspunktet. Jeg publiserer derfor teksten her som et eksempel på pressesensur.
http://snaphanen.dk/2011/10/10/fjordman-er-islamkritikere-vor-tids-nazister/
Ingen kommentarer:
Send en kommentar