Kultur i fengsel
|
|
SNILLISME: Det vakte oppsikt
da terrordømte Mikael Davud krevde å få spesialtilberedt halalmat i
fengsel. «Når du er i Roma, så gjør som romerne», kommenterer NRKs
tidligere Moskva-korrespondent Marit Christensen. Foto: AFP
|
Publisert 12.09.12 - 11:04, endret 12.09.12 - 14:28 (VG)
Ingen dør av å spise svinekjøtt i Norge, selv ikke muslimer. Kultur er noe som er dannet i et folk gjennom hundrevis av år.
VG Nett følger
Marit Christensen, journalist
Norske fengsler strever med muslimske fanger, som ikke vil spise norsk mat.
Norsk mat inneholder både svinekjøtt og vilt. Og det skal den gjøre! Det er vår kultur.
Det får være grenser for snillisme fra vår side og etterkomme slike krav, også i fengsel, da?! Hvis du er muslim, og det å ikke spise svinekjøtt er det viktigste i livet, så får du sørge for å holde deg utenfor norske fengsler. Og hvis du likevel havner der, får det «å synde ved å spise norsk mat» være en del av straffen. For ingen dør av å spise svinekjøtt i Norge, selv ikke muslimer.
Den synden som er begått utenfor fengselet mot det norske samfunnet er langt verre! Men din tro er du selvfølgelig i din fulle rett til å beholde.
Kulturrespekt
Mange av oss har tilbrakt år av våre liv i andre land
og kulturer. Og det er jo det som er det interessante. Stor takk til de
landene som har tatt imot oss! Hvis du vil ha det som du har det hjemme,
så får du heller være hjemme. Ingen kan forvente at det skal være som
hjemme ute i samfunnet i et annet land. Hva du gjør innenfor hjemmet i
utlandet, er din egen sak. Men fengsel er ikke ens eget hjem. Det er
samfunnets.
Jeg håper det er få norske kvinner, som krever svinekoteletter på restaurant i Tunisia eller tramper i shorts inn i en moské i Tyrkia. Jeg kan ikke med rett kreve å få kjøre på høyre side av veien i England, selv om rattet på min bil sitter på venstre
side.
Under sovjettiden kunne jeg ikke kreve å få veksle dollar åpent på gaten. Jeg har heller ikke avslått å spise rå reinmarg eller rått, frossent hestekjøtt i Sibir eller drikke gjæret hoppemelk i Sentralasia, når det er det beste de kan by en fremmed.
Rett og slett av respekt for andre menneskers kultur.
Riktignok ser vi, hvis vi går i oss selv, at vi i Europa og den kristne verden har bedrevet voldelig misjon og imperialisme i århundrer. Men på 1950-tallet begynte tankene om å avslutte dette triste og pinlige kapittelet i europeisk historie for alvor å slå gjennom. Verden lider dessverre fortsatt av vår påtvungne innflytelse. Og enda mer dessverre er vår form for demokrati blitt vår aller viktigste eksportvare i de senere årene. Folk må selv få danne det samfunnet som passer dem og deres kultur uten innblanding utenfra.
Synd i troen
Kultur er noe som er dannet i et folk gjennom hundrevis av år. Kulturen er tilpasset klimaet, tilgangen til naturressurser, menneskene, levesettet, normene, religionen og språket. Alt henger sammen. Det finnes kulturer, der det ifølge religiøse pålegg er forbudt å spise enkelte typer mat.
Men det er jo ikke fordi det er farlig nå i dagens moderne samfunn. Dette er grunnlagt på skikker fra den gangen menneskene ikke hadde muligheter for å oppbevare mat over lengre tid, slik at den ble fordervet. Denne erfaringen ble tatt med i troen og overtroen og inkorporert i kulturen som religiøse eller kulturelle påbud for at folk ikke skulle bli syke.
Vi har hatt den her i landet også - synden - også i matvaner. Vi har for eksempel ikke spist «ufisk». Men de skikkene er forsvunnet fordi de ikke lenger er hensiktsmessige. Min bestemor gikk med tørkle på hodet, og min mor gikk aldri i byen uten hatt, og de brukte ikke bukser, for det måtte ikke kvinner. Det var synd. Men jeg går barhodet i bukser og spiser breiflabb, for det er hensiktsmessig nå.
Hvis vi i det kristne Europa skulle følge alle Bibelens påbud, kunne vi knapt ha eksistert i det moderne samfunnet. Det meste ville vært synd. Det vi står tilbake med er etikken i troen. Og det er bra. Men den er åndelig.
Er det forresten noen som husker deildegasten i dag? Det grusomme vettet som kom og tok deg, hvis du flyttet på grensesteiner mellom eiendommer? Eller nøkken eller bøygen?
Alle kulturer er likeverdige, selv om de er forskjellige. De er levende der de har en funksjon. Når de mister funksjonen, forsvinner de. Av seg selv ...
For eksempel er det ikke noen nødvendighet i det norske samfunnet lenger med kjernefamilie. Folk lever vel uten den, selv om de fleste fortsatt holder sammen i forskjelligkjønnede par med barn.
Det å spise svinekjøtt har fortsatt en viktig næringsmessig funksjon i Nord-Europa, USA eller i sørøst Asia eller Polynesia, for den saks skyld. Det må vi kreve respekt for, slik som vi må vise respekt for andre kulturer der de har en funksjon.
Frihet og ansvar
Og misforstå meg ikke, jeg er for fri bevegelse over landegrensene, for ytrings- og religionsfrihet og menneskerettigheter. Men all frihet medfører også ansvar. Vi lærer om og av hverandre, noe jeg har tatt følgene av ved å studere og ta universitetseksamener i folkeminnevitenskap og sosialantropologi.
Og apropos krav i fengsel - jeg har tatt alle eksamenene uten PC på «cella»!
Det finnes et munnhell med opprinnelse fra år 387 e.Kr., da Ambrosius, biskopen av Milano, rådet Augustin, som hadde vært i Roma og undret seg over at de der ikke fastet på lørdager som hjemme, med følgende: «Når du er i Roma, så gjør som romerne!» I sannhet.
Norske fengsler strever med muslimske fanger, som ikke vil spise norsk mat.
Norsk mat inneholder både svinekjøtt og vilt. Og det skal den gjøre! Det er vår kultur.
Det får være grenser for snillisme fra vår side og etterkomme slike krav, også i fengsel, da?! Hvis du er muslim, og det å ikke spise svinekjøtt er det viktigste i livet, så får du sørge for å holde deg utenfor norske fengsler. Og hvis du likevel havner der, får det «å synde ved å spise norsk mat» være en del av straffen. For ingen dør av å spise svinekjøtt i Norge, selv ikke muslimer.
Den synden som er begått utenfor fengselet mot det norske samfunnet er langt verre! Men din tro er du selvfølgelig i din fulle rett til å beholde.
Kulturrespekt
|
|
Marit Christensen.
|
Jeg håper det er få norske kvinner, som krever svinekoteletter på restaurant i Tunisia eller tramper i shorts inn i en moské i Tyrkia. Jeg kan ikke med rett kreve å få kjøre på høyre side av veien i England, selv om rattet på min bil sitter på venstre
side.
Under sovjettiden kunne jeg ikke kreve å få veksle dollar åpent på gaten. Jeg har heller ikke avslått å spise rå reinmarg eller rått, frossent hestekjøtt i Sibir eller drikke gjæret hoppemelk i Sentralasia, når det er det beste de kan by en fremmed.
Rett og slett av respekt for andre menneskers kultur.
Riktignok ser vi, hvis vi går i oss selv, at vi i Europa og den kristne verden har bedrevet voldelig misjon og imperialisme i århundrer. Men på 1950-tallet begynte tankene om å avslutte dette triste og pinlige kapittelet i europeisk historie for alvor å slå gjennom. Verden lider dessverre fortsatt av vår påtvungne innflytelse. Og enda mer dessverre er vår form for demokrati blitt vår aller viktigste eksportvare i de senere årene. Folk må selv få danne det samfunnet som passer dem og deres kultur uten innblanding utenfra.
Synd i troen
Kultur er noe som er dannet i et folk gjennom hundrevis av år. Kulturen er tilpasset klimaet, tilgangen til naturressurser, menneskene, levesettet, normene, religionen og språket. Alt henger sammen. Det finnes kulturer, der det ifølge religiøse pålegg er forbudt å spise enkelte typer mat.
Men det er jo ikke fordi det er farlig nå i dagens moderne samfunn. Dette er grunnlagt på skikker fra den gangen menneskene ikke hadde muligheter for å oppbevare mat over lengre tid, slik at den ble fordervet. Denne erfaringen ble tatt med i troen og overtroen og inkorporert i kulturen som religiøse eller kulturelle påbud for at folk ikke skulle bli syke.
Vi har hatt den her i landet også - synden - også i matvaner. Vi har for eksempel ikke spist «ufisk». Men de skikkene er forsvunnet fordi de ikke lenger er hensiktsmessige. Min bestemor gikk med tørkle på hodet, og min mor gikk aldri i byen uten hatt, og de brukte ikke bukser, for det måtte ikke kvinner. Det var synd. Men jeg går barhodet i bukser og spiser breiflabb, for det er hensiktsmessig nå.
Hvis vi i det kristne Europa skulle følge alle Bibelens påbud, kunne vi knapt ha eksistert i det moderne samfunnet. Det meste ville vært synd. Det vi står tilbake med er etikken i troen. Og det er bra. Men den er åndelig.
Er det forresten noen som husker deildegasten i dag? Det grusomme vettet som kom og tok deg, hvis du flyttet på grensesteiner mellom eiendommer? Eller nøkken eller bøygen?
Alle kulturer er likeverdige, selv om de er forskjellige. De er levende der de har en funksjon. Når de mister funksjonen, forsvinner de. Av seg selv ...
For eksempel er det ikke noen nødvendighet i det norske samfunnet lenger med kjernefamilie. Folk lever vel uten den, selv om de fleste fortsatt holder sammen i forskjelligkjønnede par med barn.
Det å spise svinekjøtt har fortsatt en viktig næringsmessig funksjon i Nord-Europa, USA eller i sørøst Asia eller Polynesia, for den saks skyld. Det må vi kreve respekt for, slik som vi må vise respekt for andre kulturer der de har en funksjon.
Frihet og ansvar
Og misforstå meg ikke, jeg er for fri bevegelse over landegrensene, for ytrings- og religionsfrihet og menneskerettigheter. Men all frihet medfører også ansvar. Vi lærer om og av hverandre, noe jeg har tatt følgene av ved å studere og ta universitetseksamener i folkeminnevitenskap og sosialantropologi.
Og apropos krav i fengsel - jeg har tatt alle eksamenene uten PC på «cella»!
Det finnes et munnhell med opprinnelse fra år 387 e.Kr., da Ambrosius, biskopen av Milano, rådet Augustin, som hadde vært i Roma og undret seg over at de der ikke fastet på lørdager som hjemme, med følgende: «Når du er i Roma, så gjør som romerne!» I sannhet.
Ingen kommentarer:
Send en kommentar