fredag den 30. november 2012
torsdag den 29. november 2012
onsdag den 28. november 2012
Converting Denmark into a Muslim Country
Converting Denmark into a Muslim Country
by Soeren Kern
November 21, 2012 at 5:00 am
"We must not have a Denmark where Danish traditions disappear as soon as there is a Muslim majority." — Tom Behnke, Spokesman, Danish Conservative PartyMuslim immigrants in a town near Copenhagen have forced the cancellation of traditional Christmas displays this year even while spending lavishly on the Islamic Eid celebration marking the end of Ramadan. The controversy has escalated into an angry nationwide debate over the role of Islam in post-Christian Denmark, where a burgeoning Muslim population is becoming increasingly assertive in imposing its will on a wide range of social and civic issues. The latest dust-up involves the Egedalsvænget housing complex in Kokkedal, a town situated some 30 kilometers (20 miles) north of Copenhagen where Arab and Turkish immigrants now comprise more than half the total population. At a recent meeting of the Egedalsvænget tenants' association, the Muslim majority on the Board of Directors refused to authorize spending 7,000 Danish kroner ($1,200) for the community's annual Christmas event. The vote came shortly after the same Board of Directors authorized spending 60,000 kroner ($10,000) on a large communal celebration of the Muslim holiday Eid. Five out of nine of the board members are Muslims. A Muslim member of the board, Ismail Mestasi, defended the decision to cancel the Christmas tree and party, arguing that no one had offered to organize the celebration. "No one wanted to take on the responsibility. A vote was taken and it ended as it ended. I don't celebrate Christmas, but I was asked to get the tree. And I didn't want to." But a non-Muslim board member, Karin Leegaard Hansen, refuted him, saying that she herself had offered to take on the responsibility, but that she was overruled by the Muslim board members. The dispute, which is the latest in an ever-growing list of Muslim-related controversies in Denmark, was first reported by the Danish Broadcasting Corporation (DR) on November 7. Since then, the issue has snowballed into a national scandal and has become a key topic for public debate in the Danish media as well as in political circles. A spokesman for the Danish Conservative Party, Tom Behnke, says he fears there are people who want to convert Denmark into a Muslim country. In an interview with DR News, Behnke said: "I think it is deeply alarming that our integration efforts are so ineffective that the moment there is a Muslim majority, we do away with good-old Danish traditions and introduce Muslim traditions instead. We are living in Denmark, and people have to adapt to the situation that applies here." When asked whether housing associations with a Muslim minority should sponsor an Eid party, Behnke replied: "We have to remember that in the past, an Eid festival was the Muslims' victory celebration after they had slaughtered the Christians, so I don't know how much there is to celebrate in Denmark. Still, people should be allowed to celebrate whatever festivals they want to, but they also must respect the festivals in the country they have come to." Behnke added: "There is no point in wanting to convert Denmark into a Muslim country because you yourself have a Muslim background. That must never happen. On the contrary, we must have mutual respect for one another. This is a lack of respect for Danish traditions and culture. We must not have a Denmark where Danish traditions disappear as soon as there is a Muslim majority." Danish police are now investigating an accusation of racism made against the Muslim board members. In an interview with the Copenhagen Post, police spokesperson Karsten Egtved said: "It needs to be determined to what extent the decision by the Muslim members of the board to first vote 'yes' to a 60,000 kroner Eid party, then 'no' to a 7,000 kroner Christmas tree to celebrate Christian traditions, violates laws by discriminating against Christians and their traditions." The Christmas tree controversy took an ominous new twist on November 12, when a van carrying two journalists from TV2 News was attacked by 25 masked hoodlums. The journalists had gone to the Egedalsvænget housing complex to film a report about the story, but immediately upon their arrival their van was bombarded with bricks and cobblestones. The attackers destroyed the van and chased the hapless journalists out of the area. According to TV2, the perpetrators were Muslim youths who were seeking to silence media coverage of the Christmas tree dispute. Local police have sided with the Muslim attackers by blaming the journalists for sending a television truck into the area in the first place. Dan Houtved of the North Zealand Police told BT News that he would not have gone there had he been a journalist with TV2. "You choose to enter a tense area. One can argue about whether it is wise. I probably would not have done it." Houtved is referring to the growing number of no-go zones in suburbs of Copenhagen and other Danish cities that are increasingly becoming autonomous enclaves ruled by Muslim youth gangs. They are areas where Danish police fear to tread. (See news video here about how the Danish government is bribing native Danes to get them to live in immigrant neighborhoods.) In March, for example, more than 140 Muslim gang members raided a courthouse where two fellow Muslims were being tried for attempted murder. The Muslims -- all members of criminal street gangs that have taken over large parts of Danish towns and cities -- were wearing masks and bullet-proof vests and throwing rocks and bottles as they tried to force their way into the district courthouse in Glostrup, a heavily Islamized suburb of Copenhagen, on March 6. Police used batons and pepper spray to fend off the gang members, who were armed with an arsenal of 20 different types of weapons, including crowbars, darts, hammers, knives, screwdrivers and wooden clubs. The trial in Glostrup involved two Pakistani immigrants accused of shooting and attempting to murder two fellow Muslims who belong to a rival gang. The shooting was related to an escalating turf war between rival Muslim gangs from the Værebroparken housing estate in Bagsværd, a suburb of Copenhagen, and Nivå and Kokkedal in northern Zealand. Immigrant gangs are believed to be responsible for at least 50 shootings in and around Copenhagen during 2012. The immigrant gangs are involved in countless criminal activities, including drug trafficking, illegal weapons smuggling, extortion, human trafficking, robbery, prostitution, automobile theft, racketeering and murder. Many of the gang members are ethnic Arabs, Bosnians, Turks and Somalians. They also include Iraqis, Moroccans, Palestinians and Pakistanis. Over the past several years, the immigrant gangs have proliferated geographically across all of Denmark. The gangs have spread south from Copenhagen to the rest of Zealand, from inner Nørrebro, to the suburbs Ishøj, Greve, and on to Køge. The gangs are also active in Albertslund, Herlev, Hillerød, Høje Gladsaxe, Hundige, Roskilde and Skovlunde, among many Danish localities. Danish authorities estimate that each year more than 700 immigrants between the ages of 18 and 25 are choosing crime as a permanent career by joining gangs such as Black Cobra, the Black Scorpions, the Bandidos, the Bloodz, the International Club, or any other of the more than 100 gangs that are now operating in Denmark. In August, more than 80 Muslim gang members raided a hospital in Odense, the third-largest city in Denmark, in a failed attempt to kidnap a 26-year-old rival gang member who had previously been shot and stabbed at a shopping center in the Vollsmose district. Hospital police had to use weapons to prevent the angry mob from getting their hands on the shooting victim. An ambulance and four police cars were destroyed in the violence. More recently, Muslim gangs have been extorting shops and bars in the Nørrebro district of Copenhagen, threatening local business owners with violence if they refuse to pay protection money for operating in "Muslim territory." But some non-Muslims have refused to give in to the threats. Consider 67-year-old Jane Pedersen, the courageous owner of the Café Viking, a bar that has been the focus of repeated attacks by Muslim gangs because of her refusal to pay. Pedersen has set up a Facebook page called "No to Bullies, Yes to Beer," which has drawn national and international attention to her plight. (See here for a video produced by the politically correct BBC, which manages to report on Pedersen and Copenhagen's gang problem without once using the word "Muslim".) In an interview with the Jyllands-Posten newspaper, Pedersen said: "Some guys came in here and told me that I have to pay to be in their area. I refused. I could be their grandmother, and it simply cannot be justified." Soeren Kern is a Senior Fellow at the New York-based Gatestone Institute. He is also Senior Fellow for European Politics at the Madrid-based Grupo de Estudios Estratégicos / Strategic Studies Group. |
tirsdag den 27. november 2012
Til de ignoranter, der ikke har opdaget - islamiseringen af vort land
•Trods det at vi spiser mest svinekød i dette land, har politikerne tilladt at de fleste institutioner i København ikke serverer svinekød.
•I de nye feltrationer til de danske soldater serveres ikke svinekød.
•Specielle dage til muslimske kvinder i offentlige svømmehaller fordi de ikke må bade sammen med mænd.
•Muslimske kvinder har fået lov til at sige nej til arbejde hvor de kommer i kontakt med mænd og svinekød når de aktiveres.
•Der er nu også forældremøder hvor mænd ikke kan deltage fordi muslimske kvinder ikke må være alene til møde hvor mænd deltager.
•Kors fjernes fra kapellerne fordi muslimer ikke må være døde og ligge under et kors.
•Forhæng er sat op i offentlige svømmehaller og brusebade fordi fordi muslimske mænd ikke må vise sig nøgne overfor andre mænd.
•Forfølgelse og chikane af homoseksuelle er dagligdag i vores hovedstad.
•Jøder har måttet forlade Danmark pga. forfølgelse.
•Denne chikane af bøsser og jøder er direkte korandikteret.
•Muslimske politikere chikaneres af muslimer fordi muslimer ikke må tro på demokratiet men kun på deres guds love.
•Næsten alt fjerkræ halalslagtes.
•I supermarkeder sælges oksekød der er halalslagtet men ikke mærket som halalslagtet.
•Det er troende muslimer der står i spidsen for de fleste af de udenlandske bander der spreder død, vold og afpresninger over hovedstadsområdet.
•Danske kvinder og piger bliver kaldt dansker-ludere
•Danske kvinder og piger bliver voldtaget fordi de er vantro i muslimernes øjne.
•Den sidste provokation fra islams side i Danmark er en kæmpe-moske på Vibevej i København med minareter finansieret af Irans præstestyre.
Usigeligt dumme lokalpolitikere har godkendt byggeriet.
Find the killer....
NYE BILLEDER, STADIG EFTERLYST OG NU SIGTET FOR DRABET PÅ JONAS!
Drabschef Jens Møller understreger, at Omar Muse nu er sigtet for drab og ikke blot medvirken. Politiet mener, at han førte kniven, der dræbte Jonas Thomsen med et stik i hjertet.
Politiet har fået en række henvendelser om flygtningen efter at hans billeder er blevet offentliggjort, men politiet mangler det afgørende tip....
KENDER DU OMAR HASSAN SHEIK MUSE ELLER VED DU NOGET TIL SAGEN, SÅ KONTAKT POLITIET PÅ 114.
Drabschef Jens Møller understreger, at Omar Muse nu er sigtet for drab og ikke blot medvirken. Politiet mener, at han førte kniven, der dræbte Jonas Thomsen med et stik i hjertet.
Politiet har fået en række henvendelser om flygtningen efter at hans billeder er blevet offentliggjort, men politiet mangler det afgørende tip....
KENDER DU OMAR HASSAN SHEIK MUSE ELLER VED DU NOGET TIL SAGEN, SÅ KONTAKT POLITIET PÅ 114.
mandag den 26. november 2012
søndag den 25. november 2012
Stortingsmelding nr. 74 av 1979, skrevet av selveste Dr. Gro Harlem Brundtland.
Kronikk: Gro Harlem Brundtland la grunnlaget for det nye flerkulturelle samfunnet allerede i 1979
Fyret.nu kan derimot vise til at det forelå konkrete planer om å forme Norge til det samfunnet vi har i dag helt tilbake til 70 tallet. Kanskje ikke ting har skjedd så plutselig og uventet som vi har blitt fortalt likevel?
Inn kommer Stortingsmelding nr. 74 av 1979, skrevet av selveste Dr. Gro Harlem Brundtland.
Stortingsmeldingen går i korte trekk ut på å omgjøre Norge fra et etnisk homogent samfunn til et flerkulturelt og fler-etnisk samfunn. Det gis en detaljert plan for hvordan dette kan gjennomføres så smertefritt som overhodet mulig og kanskje mest skremmende; det gir en detaljert plan for hvordan barna skal læres opp gjennom omfattende «holdningskampanjer» i skoler, frivillige organisasjoner, idrettslag og fritidsklubber til å akseptere den totale omdannelsen av nasjonen Norge. Som Gro Harlem Brundtland selv skriver i Stortingsmeldingen: De voksne generasjoner er alt for fordomsfulle, framtiden ligger i barna og måten vi kan forme dem.
Norge innførte en såkalt innvandringsstopp i 1975. Det hevdes i media og blant politikere at ingen kunne forutse den enorme migrasjonsbølgen som har rammet Europa og Norge. Likevel skriver Gro Harlem Brundtland i 1979 at Norge kommer til å bli et flerkulturelt samfunn.
Stortingsmelding nr. 74 av Gro Harlem Brundtland er forløperen til mye av det tankegodset makteliten og den venstrevridde kultureliten har i dag. Stortingsmeldingen har lagt grunnen for det Norge som skulle utvikle seg fra 1979 og fram til i dag.
Vi skal nå se litt nærmere på hva som faktisk står i Stortingsmelding nr. 74.
Gro Harlem Brundtland slår fast at misnøyen mot de innvandrerne som hadde kommet til Norge fram til 1979 skyldtes: «til dels uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser.» Videre legger hun grunnen for all framtidig statlig engasjement når det kommer til innføringen av det flerkulturelle samfunnet:
«Det er helt klart at de sentrale myndigheter har et ansvar her – for å motvirke og forebygge diskriminering og rasisme i befolkningen. Et av virkemidlene er klar, entydig og saklig informasjon og holdningsskapende virksomhet.» Sagt på en annen måte så skal det norske folk oppdras av staten til å ha korrekte holdninger.
Hun legger også psykiske lidelser til grunn for de som er imot omdannelsen av nasjonen Norge: «Ofte bygger diskriminerende holdninger på uklare følelser og angst for ukjente og fremmede ting, samt behovet for å ha syndebukker i nedgangstider da det er kamp om knappe ressurser f.eks. innen boligsektoren. Derfor er det viktig å finne metoder for å trenge gjennom psykiske og følelsesmessige barrierer for å nå fram med saklig informasjon og kunnskap.» Videre beskriver hun det å ta et oppgjør med innvandringsmotstandere i den politiske debatten som: «(..) i forbindelse med fordømmelsen av en persons vrangforestillinger(..)» Innvandringsmotstandere har med andre ord vrangforestillinger.
Hun slår også fast at hun ønsker at det skal settes i gang konkrete tiltak for å få nordmenn til å akseptere det nye flerkulturelle Norge. «Derfor er det viktig å få i gang konkrete tiltak i folks eget lokale miljø – enten det er blokka, oppgangen, småhusbebyggelsen, beboerforeningen mv.»
Media må også med i dette fellesprosjektet for den totale omdannelsen av Norge: «De sentrale myndigheter og de politisk ansvarlige må til enhver tid påvirke massemedia som fjernsyn og radio til å drive opplysning og holdningsskapende virksomhet. Dette kan gjøres på mange måter, men det er ikke sannsynlig at oppslag og programmer om hvor mange problemer innvandrerne har osv. er det gunstigste utgangspunktet for forståelse.» Et fritt media som rapporterer uavhengig er altså ikke det Gro Harlem Brundtland ser for seg når det gjelder å lykkes i omdannelsesprosessen til et flerkulturelt samfunn.
Også barna skal med når det Nye Norge skal skapes: «Skolemyndighetene har påtatt seg et ansvar for at opplysnings- og holdningsdannende virke begynner med barn og ungdom.»
Gro Harlem Brundtland konkluderer med at: «Det holdningsskapende arbeidet vil få stadig økt betydning, særlig i forbindelse med at annen generasjons innvandrere begynner å gjøre seg gjeldende. En bred og allmenn opinion mot diskriminerende holdninger og rasisme blir svært viktig. I denne prosessen og bevisstgjøringen er informasjonsspredning et nøkkelord.»
For som hun skriver i Stortingsmeldingen: «Toleranse ser ikke ut til å være medfødt. Det er nødvendig med betydelig innsats av økonomiske og andre ressurser for å ta igjen og styre den utviklingen mot et flerkulturelt/pluralistisk samfunn som vi er inne i.»
Utviklingen skal styres mot et flerkulturelt samfunn slår Gro Harlem Brundtland fast i 1979. Det hersker heller ingen tvil om at det har hun fått til. Norge har vært styrt mot et flerkulturelt samfunn og vi har blitt omdannet til et flerkulturelt samfunn. Alt har vært politisk villet og styrt.
Derfor bør det heller ikke lenger være noen tvil om hvem man kan rette en stor «takk» til når det gjelder å ha skapt det samfunnet vi har i dag.
Gro Harlem Brundtland gikk forøvrig til en eksklusiv jobb i FN som generaldirektør for verdens helseorganisasjon etter at hun hadde overlatt stafettpinnen i Arbeiderpartiet til Jens Stoltenberg.
læs mere
http://www.fyret.nu/2012/11/20/kronikk-gro-harlem-brundtland-la-grunnlaget-for-det-nye-flerkulturelle-samfunnet-allerede-i-1979/
Der er fart på den muslimsk dikterede danske kulturafvikling
Tophistorier
Kønsadskillelse i københavnske svømmehaller
Tophistorier
Københavns Kommune søsætter i dag et stort anlagt
“integrationsprojekt” for minoritetspiger, som reelt anfægter en af
grundpillerne i det danske samfund, nemlig at køn ikke bør adskille
borgerne.Det er et initiativ, der blåstempler kønsadskillelsen og den stærke sociale kontrol med kvinderne.
Minoritetspiger, der aldrig kommer til at svømme
Der er venteliste til svømmehallerne i København, da der ikke er svømmehaller nok., og det hævdes, at specielt minoritetspiger aldrig når frem til bassinkanten. Ca. 510 etniske minoritetspiger og -kvinder står aktuelt på venteliste i svømmeforeningerne rundt om i København.
300 af disse får nu mulighed for at springe direkte fra venteliste til eksklusiv, betalt svømmeundervisning i DGI-Byen.
Pia Allerslev (V), Kultur- og fritidsborgmester vil selv forestå åbningen af projektet, som først og fremmest er forbeholdt minoritetspiger og -kvinder. Hun glæder sig over initiativet: “Ideen med at købe særlig tid til kvindesvømning er både god og kreativ”.
Projektet er blevet til i et samarbejde mellem Københavns Kommune og HeyMobil! fra TDC, der sammen med svømmeforeningerne SSB, SheZone og Amager Healthy Girls vil stå for særlige kvindesvømmedage i DGI-Byens svømmehal. Integration & Fritid under Københavns Kommune bidrager med koordinering og organisering.
Svømmedagene, der først og fremmest er forbeholdt minoritetspiger, vil blive afholdt lørdag eller søndag uden for almindelig åbningstid. TDC betaler for undervisningen, pigerne selv slipper med et “kontingent” på 20 kr. pr. gang. Ifølge integrationskonsulent Maria Toronczyk fordi man ønsker at “vænne minoritetspigerne til at bidrage til fællesskabet”.
Himmelhenrykte
Alle involverede parter er himmelhenrykte for samarbejdet. Produktchef i TDC, Carsten Lund Hansen håber således på, at initiativet på sigt vil få flere etniske minoritetspiger til at svømme eller dyrke andre former for sport. Pia Allerslev (V) på sin side hævder, at projektet er en god vej til integration og ønsker “meget mere af det, tak!.”
Kultur- og Fritidsforvaltningen i Københavns Kommune svømmer over med plusord om det nye tiltag, som ifølge integrationskonsulent, Maria Toronczyk kommer fra svømmeforeningerne selv. Her har man angiveligt allerede længe kørt med svømmetider forbeholdt piger og kvinder, der gerne vil svømme uden mænd.
Bag sorte gardiner
Det betyder i praksis ingen mandlige livreddere, ingen mandlige instruktører og naturligvis heller ingen mandlige svømmere. DGI-Byen støtter ifølge integrationskonsulenten op om minoritetspigernes ønske , hvorfor gardinerne vil blive trukket for vinduerne ud mod gaden på de dage, hvor minoritetspigerne svømmer.
På hjemmesiden for Studenter Settlementets Boldklub står der: ”Derfor kan det være nødvendigt at skabe visse rammer og forhold, som fx kun at tillade kvindelige instruktører på holdene, samt at trække gardiner for vinduerne. Dette gælder også i forbindelse med vores kvindesvømning i DGI-byen – her afspærres alle vinduer med sorte gardiner, og der er kun kvinder (inkl. kvindelige livreddere) tilstede.”
Også danske piger
En tendens som Maria Toronczyk forklarer på følgende måde: “Der er en tendens til, at også etnisk danske piger gerne vil svømme uden mænd. De er også blevet mere blufærdige, f.eks. ligger færre og færre topløse på stranden. Kvinder vil ganske enkelt være for sig selv – uden at blive kigge på af mænd.
Hun kan dog ikke svare på, om der også er danske piger på ventelisterne hos de involverede svømmeforeninger, men “skulle det være tilfældet, er de naturligvis også velkomne”.
Ideen kom fra en afghansk mand
Idéen om kønsopdelt svømmeundervisning er ikke ny. På et tidspunkt indførte Skanderborg Kommune også mandefri dage i den lokale svømmehal, idet man forbeholdt den første og tredje søndag i måneden udelukkende til minoritetskvinder.
Det viste sig ved en nærmere undersøgelse, at initiativet kom fra et mandligt (afghansk) medlem af Skanderborg Integrationsråd. Også her bakkede kommunen begejstret op.
I sin substans er det ikke bedre, end da man i Sydafrika fandt på at opdele mennesker efter hudfarve. Det er en glidebane, og hvis det får lov at brede sig, så fører det lige lukt ind i en kønsapartheid, der ikke er spor bedre end apartheid baseret på race eller religion.
En af samfundets grundpiller rystes
Med det såkandte “integrationsprojekt” understøtter Københavns Kommune i virkeligheden den strenge, sociale kontrol, som religionen og familien påtvinger minoritetspiger og -kvinder.
Fritids- og kulturborgmester, Pia Allerslev (V) burde i stedet støtte, at alle piger – også minoritetspiger – selvfølgelig kan deltage i sport, herunder også svømning på lige fod med drenge.
Det er en af grundpillerne i et velfungerende folkestyre med demokrati, at køn ikke skal adskille borgerne, ligesom race og etnicitet heller ikke skal det.
lørdag den 24. november 2012
torsdag den 22. november 2012
onsdag den 21. november 2012
Photos the mainstream media can’t seem to find
ISRAEL UNDER FIRE photos the mainstream media can’t seem to find
At least 21 people were injured on Nov. 21, when a bomb exploded on a bus in Tel Aviv. Eyewitnesses said the terrorists climbed on the bus, placed the bomb and fled the scene. Ambulances and emergency personal immediately arrived at the scene, and the police initiated a search for the perpetrators – a man and a woman – throughout the city.
BBC reports that Hamas has claimed responsibility for the morning’s bombing. Reports from Gaza spoke of people taking to the streets to celebrate the attack.
Hamas official Ismail al-Ashqar on Nov. 14, 2012 threatened Israel that the organization was calling on its operatives to target the country with suicide bombers as used by Hamas in the past: “The resistance can cause Israel great misery.” The attack took place on Shaul Hamalech Street, one of Tel Aviv’s main thoroughfares.
NUMBER OF ROCKETS AND MORTARS FIRED INTO ISRAEL FROM GAZA:
2010 – 238
2011 – 653
2012 – 2,334 so far
More than 800 rockets have hit Israel since Operation Pillar of Defense began on Nov. 14, striking houses and schools and other civilian areas; five Israelis have been killed from rocket fire.
While residents of southern Israel have gotten used to frequent rocket alarms in recent years, those living in Tel Aviv and Jerusalem have also had to run for shelter in recent days as Hamas’ long-range rockets were speeding toward them.
The following photos will give a glimpse of what life in Israel has been like in recent days, despite what the Left keeps saying about rockets from Gaza being “harmless firecrackers:”
tirsdag den 20. november 2012
mandag den 19. november 2012
søndag den 18. november 2012
dobbeltmoral – og intolerance.
Forleden måtte Københavns beskæftigelses- og integrationsborgmester Anna Mee Allerslev efter ugers marmeladesnakken udenom beklage kommunens behandling af en jødisk zionistforening i forbindelse med en stort anlagt mangfoldighedsfestival på Nørrebro tidligere på året.
Festivalen, der skulle være selve sindbilledet på borgmesterens visioner om ”inklusion” og ”mangfoldighed”, viste sig at være anledning til nøjagtigt det modsatte. Ovenikøbet med borgmesterens egen kommunale forvaltning i den uskønneste af alle roller som intolerancens beskytter og den reelle mangfoldigheds fjende. Kommunen havde nemlig anbefalet zionistforeningen ikke at deltage i mangfoldighedsfestivalen – og slet ikke flage med det israelske flag, skulle man alligevel trods rådet vælge at være med. Mangfoldigheden og inklusionen i Københavns Kommune rakte nemlig ikke til at administrere det faktum, at muslimer og muslimske organisationer på en mangfoldighedsfestival kunne blive konfronteret med jøder og israelske flag. Det kunne risikere at gå helt galt.
Hvorfor man valgte ikke at reagere i forhold til de parter, fra hvem man frygtede aggressioner. Men tværtimod vendte sig mod den deltager, hvis blotte tilstedeværelse man åbenbart anså for en risiko i sig selv.
Dermed kom borgmesterens mangfoldighedsutopi til at dementere sig selv: Her i byen skal vi alle mødes! Undtagen dem, vi frygter kan blive udsat for ubehageligheder! De må hellere blive væk! Så dyrker vi andre mangfoldigheden imens…
Enhver kan sige sig selv, at dette er uholbart. Intet under at Anna Mee Allerslev til sidst, da hun stod skoleret i Borgerrepræsentationen, følte det nødvendigt at beklage.
–
Sagen er i sin principielle karakter vældigt illustrativ for en dobbeltmoralsk standard i forhold til tolerance og mangfoldighed, som tilsyneladende breder sig i det danske samfund i takt med, at forskellige etniske og religiøse grupper skal finde ud af at leve her sammen i nogenlunde fordragelighed.
Dobbeltstandarden opstår når folk eller grupper, som kræver den yderste tolerance af andre, i virkeligheden viser sig selv at være indbegrebet af intolerance.
Derfor også den voldsomme debat om juletræet i Kokkedal. Også denne affære er i bund og grund en lille sag, for mon ikke der bliver jul i rundt omkring i mange kokkedalske hjem alligevel? Men principielt er diskussionen om den muslimsk dominerede bestyrelses ageren ikke uinteressant. For netop ved at benytte beboerdemokratiet til dels at betale dyrt for afholdelsen af en muslimsk Eid-fest, dels samtidig at overtrumfe et mindretals ønske om at markere den kristne jul, kom flertallet i bestyrelsen til at afsløre sin inderlige dobbeltmoral – og intolerance.
læs resten af indlægget....
http://tomjensen.blogs.berlingske.dk/2012/11/18/en-mangfoldighedsfestival-et-juletrae-og-en-krig-i-gaza/
lørdag den 17. november 2012
Central Council of Ex-Muslims:...a "black day" for Germany.
Hamborgs nye aftale med islam, der giver religionen en helt ny, prominent plads, inspirerer andre tyske byer og får rosende ord med på vejen af tyske socialdemokrater. Læs Soeren Kerns rapport.
17. november 2012
Internationalt af Soeren Kern
The most controversial part involves a commitment by the city
government to promote the teaching of Islam in the Hamburg public school
system.The agreement grants the leaders of Hamburg's Muslim communities a determinative say in what will be taught by allowing them to develop the teaching curriculum for Islamic studies.
Muslim officials will also be able to determine who will (and will not) be allowed to teach courses about Islam in city schools -- meaning that only Muslims will be allowed to teach Islam. Muslims, for their part, are hoping the Hamburg treaty will establish a precedent for the rest of Germany to follow.
Hamburg, the second-largest city in Germany, has concluded a "historic treaty"
with its Muslim communities that grants Muslims broad new rights and
privileges but does little to encourage their integration into German
society.
The November 13 agreement, signed by Hamburg's Socialist Mayor Olaf Scholz and the leaders of four Muslim umbrella groups, is being praised by the proponents of multiculturalism for putting the northern port city's estimated 200,000 Muslims on an equal footing with Christian residents.
But critics say the agreement, the first of its kind in Germany, will boost the growing influence of Islam in Hamburg and will encourage the perpetuation of a Muslim parallel society in the city.
The most controversial part of the accord involves a commitment by the city government to promote the teaching of Islam in the Hamburg public school system.
The agreement grants the leaders of Hamburg's Muslim communities a determinative say in what will be taught by allowing them to develop the teaching curriculum for Islamic studies.
Moreover, Muslim officials will also be able to determine who will (and who will not) be allowed to teach courses about Islam in city schools. In practice, this means that only Muslims will be allowed to teach Islam and that pupils will not be exposed to any critical perspectives about the religious, social and political ideology of Islam.
Under the wide-ranging accord, Muslims in Hamburg will also have the right to take three Islamic holidays as days off from work. Up until now, it has been up to individual employers to decide whether or not to grant Muslim staff religious days off on a case-by-case basis. In addition, Muslim students will be exempt from attending school on Muslim holidays.
The agreement also includes provisions for the construction of more mosques in Hamburg, the upkeep of cultural Islamic facilities, the authorization for Muslims to bury their dead without the use of coffins, as well as the counseling of patients and prison inmates by Muslim clerics.
Hamburg has also pledged to incorporate Muslim broadcast slots alongside Protestant and Catholic broadcasts on public and private radio and television, as well as broadcasting council seats for Muslims with the northern Germany's NDR public broadcaster and Germany's federal ZDF television channel.
Muslims for their part undertake to respect fundamental rights and support equality between the sexes, although the document provides no specifics on how these notions are defined or how they will be enforced.
Mayor Scholz, who is a former federal labor minister of the opposition Social Democrats (SPD), described the signing at the Hamburg city hall as a "milestone" for integration, adding: "With the signing of these agreements, we are strengthening the societal foundation of our city: we are all Hamburg."
Hamburg's agreements were made with the city's Alevi community (Alevis are a liberal sect within Islam based mostly in Turkey) and three Muslim umbrella organizations: the DITIB Turkish-Islamic Union (DITIB), the Council of Islamic Communities (Shura) and the Federation of Islamic Cultural Centers (VIKZ). Together these four groups are said to represent about 90% of the Muslims living in Hamburg.
Zekeriya Altug, chairman of the Hamburg branch of the DITIB Turkish-Islamic Union (DITIB is actually a branch of the Turkish government's Ministry of Religious Affairs), called it a "historic day" for both Hamburg and Germany. In a statement Altug said:
"With it, Hamburg has today set a precedent for the future of our country. Many Muslim employees didn't dare ask for days off on those days for fear of being seen badly. Now they will be able to say: 'It's my holiday, it's governed by law.' That makes an enormous difference."
The agreement still requires final approval by Hamburg's Parliament, in which Scholz's Social Democrats hold a majority. Mayor Scholz said he hoped for a "broad consensus." The opposition Greens have welcomed the accords; Green Party spokesperson Christa Goetsch called them "a new chapter in the history of equality."
And Hamburg's Protestant Bishop Kirstin Fehrs said the agreement proved that Hamburg was "open to the world and tolerant."
Nevertheless, SPD parliamentary leader Andreas Dressel urged caution. In an interview with the German newspaper Die Welt, he said political leaders should "take their time before approving such important matters."
He said the Hamburg Parliament's Constitutional Committee will convene an expert hearing on the agreement and that a vote will not take place until the spring of 2013.
The leadership of the opposition Christian Democrats (CDU) has also expressed skepticism about the agreement. Party leader Marcus Weinberg and party chairman Dietrich Wersich issued a joint statement saying that although they welcome the conclusion of the talks, after six years of negotiations there are key issues that remain unresolved:
"The agreements contain a number of points, the implementation of which need to be clarified. For this reason, the CDU will not take a final position on the matter until it concludes discussion with representatives of the churches, with scientists and with lawyers. The unresolved questions involve detailed issues such as the regulation of the school day, the teaching of religion in public schools and the holidays."
The agreement has also been met with vociferous opposition from the classical liberal Free Democratic Party (FDP). In a statement, FDP Deputy Anna von Treuenfels characterized the agreement as "an unnecessary and imprecise treaty unacceptably negotiated behind the backs of the citizenry."
She added: "Moreover, this agreement is totally imprecise when accuracy is required more than ever. On the issue of wearing religiously motivated clothing by public servants, especially teachers [sic].
Even the future of the heretofore successful interdenominational model of religious education in Hamburg is being jeopardized. Plus the fact that the lengthy negotiating process and final signature has been carried out without parliamentary involvement is also unacceptable, yet another reason why the FDP rejects this treaty."
The Central Council of Ex-Muslims, a Cologne-based group representing former Muslims who have been sentenced to death for apostasy, said the signing of the accord on November 13 represented a "black day" for Germany.
Chairperson Mina Ahadi said: "The city of Hamburg has bowed to pressure Islamic organizations and has made concessions that are a step backwards and do not improve the rights of women."
Muslims for their part hope the Hamburg treaty will establish a precedent for the rest of Germany to follow. The spokesperson for the Alevi community in Germany, Aziz Alsandemir, says: "We hope that this accord will be viewed as a trigger by other provinces."
Bremen, the second-largest city in northern Germany, is close to finalizing its own treaty with local Muslim umbrella groups. According to the Socialist mayor of Bremen, Jens Böhrnsen, "Muslims form a significant part of the population of Bremen." The German states of Baden-Württemberg and Schleswig-Holstein, both of which are run by Socialist governments, are also looking at negotiating treaties with the Muslims in their regions.
At the national level, the SPD has said it would like to see Islam recognized as an official religion in Germany.
In an interview with the newspaper Neue Osnabrücker Zeitung, SPD politician Dieter Wiefelspütz said: "It would be an important signal to the four million Muslims in Germany, if the state recognizes Islam as a religious community." He added: "Islam needs a fair chance in Germany."
Why are Germany's Socialist politicians, who are usually militantly proud of their secular credentials, bending over backwards to accommodate Islam? The SPD hopes to unseat German Chancellor Angela Merkel in the German elections in the fall of 2013, and Muslim voters may very well determine the outcome.
The November 13 agreement, signed by Hamburg's Socialist Mayor Olaf Scholz and the leaders of four Muslim umbrella groups, is being praised by the proponents of multiculturalism for putting the northern port city's estimated 200,000 Muslims on an equal footing with Christian residents.
But critics say the agreement, the first of its kind in Germany, will boost the growing influence of Islam in Hamburg and will encourage the perpetuation of a Muslim parallel society in the city.
The most controversial part of the accord involves a commitment by the city government to promote the teaching of Islam in the Hamburg public school system.
The agreement grants the leaders of Hamburg's Muslim communities a determinative say in what will be taught by allowing them to develop the teaching curriculum for Islamic studies.
Moreover, Muslim officials will also be able to determine who will (and who will not) be allowed to teach courses about Islam in city schools. In practice, this means that only Muslims will be allowed to teach Islam and that pupils will not be exposed to any critical perspectives about the religious, social and political ideology of Islam.
Under the wide-ranging accord, Muslims in Hamburg will also have the right to take three Islamic holidays as days off from work. Up until now, it has been up to individual employers to decide whether or not to grant Muslim staff religious days off on a case-by-case basis. In addition, Muslim students will be exempt from attending school on Muslim holidays.
The agreement also includes provisions for the construction of more mosques in Hamburg, the upkeep of cultural Islamic facilities, the authorization for Muslims to bury their dead without the use of coffins, as well as the counseling of patients and prison inmates by Muslim clerics.
Hamburg has also pledged to incorporate Muslim broadcast slots alongside Protestant and Catholic broadcasts on public and private radio and television, as well as broadcasting council seats for Muslims with the northern Germany's NDR public broadcaster and Germany's federal ZDF television channel.
Muslims for their part undertake to respect fundamental rights and support equality between the sexes, although the document provides no specifics on how these notions are defined or how they will be enforced.
Mayor Scholz, who is a former federal labor minister of the opposition Social Democrats (SPD), described the signing at the Hamburg city hall as a "milestone" for integration, adding: "With the signing of these agreements, we are strengthening the societal foundation of our city: we are all Hamburg."
Hamburg's agreements were made with the city's Alevi community (Alevis are a liberal sect within Islam based mostly in Turkey) and three Muslim umbrella organizations: the DITIB Turkish-Islamic Union (DITIB), the Council of Islamic Communities (Shura) and the Federation of Islamic Cultural Centers (VIKZ). Together these four groups are said to represent about 90% of the Muslims living in Hamburg.
Zekeriya Altug, chairman of the Hamburg branch of the DITIB Turkish-Islamic Union (DITIB is actually a branch of the Turkish government's Ministry of Religious Affairs), called it a "historic day" for both Hamburg and Germany. In a statement Altug said:
"With it, Hamburg has today set a precedent for the future of our country. Many Muslim employees didn't dare ask for days off on those days for fear of being seen badly. Now they will be able to say: 'It's my holiday, it's governed by law.' That makes an enormous difference."
The agreement still requires final approval by Hamburg's Parliament, in which Scholz's Social Democrats hold a majority. Mayor Scholz said he hoped for a "broad consensus." The opposition Greens have welcomed the accords; Green Party spokesperson Christa Goetsch called them "a new chapter in the history of equality."
And Hamburg's Protestant Bishop Kirstin Fehrs said the agreement proved that Hamburg was "open to the world and tolerant."
Nevertheless, SPD parliamentary leader Andreas Dressel urged caution. In an interview with the German newspaper Die Welt, he said political leaders should "take their time before approving such important matters."
He said the Hamburg Parliament's Constitutional Committee will convene an expert hearing on the agreement and that a vote will not take place until the spring of 2013.
The leadership of the opposition Christian Democrats (CDU) has also expressed skepticism about the agreement. Party leader Marcus Weinberg and party chairman Dietrich Wersich issued a joint statement saying that although they welcome the conclusion of the talks, after six years of negotiations there are key issues that remain unresolved:
"The agreements contain a number of points, the implementation of which need to be clarified. For this reason, the CDU will not take a final position on the matter until it concludes discussion with representatives of the churches, with scientists and with lawyers. The unresolved questions involve detailed issues such as the regulation of the school day, the teaching of religion in public schools and the holidays."
The agreement has also been met with vociferous opposition from the classical liberal Free Democratic Party (FDP). In a statement, FDP Deputy Anna von Treuenfels characterized the agreement as "an unnecessary and imprecise treaty unacceptably negotiated behind the backs of the citizenry."
She added: "Moreover, this agreement is totally imprecise when accuracy is required more than ever. On the issue of wearing religiously motivated clothing by public servants, especially teachers [sic].
Even the future of the heretofore successful interdenominational model of religious education in Hamburg is being jeopardized. Plus the fact that the lengthy negotiating process and final signature has been carried out without parliamentary involvement is also unacceptable, yet another reason why the FDP rejects this treaty."
The Central Council of Ex-Muslims, a Cologne-based group representing former Muslims who have been sentenced to death for apostasy, said the signing of the accord on November 13 represented a "black day" for Germany.
Chairperson Mina Ahadi said: "The city of Hamburg has bowed to pressure Islamic organizations and has made concessions that are a step backwards and do not improve the rights of women."
Muslims for their part hope the Hamburg treaty will establish a precedent for the rest of Germany to follow. The spokesperson for the Alevi community in Germany, Aziz Alsandemir, says: "We hope that this accord will be viewed as a trigger by other provinces."
Bremen, the second-largest city in northern Germany, is close to finalizing its own treaty with local Muslim umbrella groups. According to the Socialist mayor of Bremen, Jens Böhrnsen, "Muslims form a significant part of the population of Bremen." The German states of Baden-Württemberg and Schleswig-Holstein, both of which are run by Socialist governments, are also looking at negotiating treaties with the Muslims in their regions.
At the national level, the SPD has said it would like to see Islam recognized as an official religion in Germany.
In an interview with the newspaper Neue Osnabrücker Zeitung, SPD politician Dieter Wiefelspütz said: "It would be an important signal to the four million Muslims in Germany, if the state recognizes Islam as a religious community." He added: "Islam needs a fair chance in Germany."
Why are Germany's Socialist politicians, who are usually militantly proud of their secular credentials, bending over backwards to accommodate Islam? The SPD hopes to unseat German Chancellor Angela Merkel in the German elections in the fall of 2013, and Muslim voters may very well determine the outcome.
Soeren Kern is a Senior Fellow at the New York-based Gatestone Institute. He is also Senior Fellow for European Politics at the Madrid-based Grupo de Estudios Estratégicos / Strategic Studies Group. Follow him on Facebook.
http://www.sappho.dk/hamborgs-nye-aftale-med-islam-der-giver-religioen-en-helt-ny-prominent-plads-i-samfundet-inspirerer-andre-tyske-byer-og-far-rosende-ord-med-pa-vejen-af-de-tyske-socialdemokrater-las-soeren-kerns-rapport.htm
fredag den 16. november 2012
DF advarer Villy Søvndal: Danmark styrer mod historisk brud med USA omring Israel
DF
advarer Villy Søvndal
-
Udenrigsminister Villy Søvndal er ved at styre Danmark mod et historisk brud med
USA i alliancen omkring Israel og Mellemøsten. Jeg må Dansk Folkepartis vegne på
det skarpeste advare mod, at Danmark foretager dette dramatiske skridt, og
dermed åbent udfordrer USAs netop genvalgte præsident Barack
Obama.
Det siger Søren
Espersen oven på presse-afsløringer i dag af, at USA på det skarpeste i en note
til Danmark advarer mod denne anerkendelse af Palæstina, og at udenrigsminister
Villy Søvndal torsdag den 29. november i FN agter at give Danmarks tilslutning
til en så markant opgradering af Palæstina, at det ligner en anerkendelse.
Med skridtet får
Palæstina i Danmark en langt større status end eksempelvis det frie,
demokratiske Taiwan.
- Villy Søvndal
lægger sig med sit overraskende skridt i kølvandet på EUs udenrigsminister,
baronesse Ashton, hvis viden og indsigt i forholdene i Mellemøsten synes at lade
meget tilbage at ønske, siger Søren Espersen.
- Makkerparret
Baronessen & Søvndal har givetvis en fælles hensigt om at stable EU op som
et alternativ til præsident Obama, men kommer jo beklageligvis samtidig - og
dette er det værste - til i den følsomme konflikt i Mellemøsten at optræde som
et par klodsede elefanter i en porcelænsbutik.
Søren Espersen
undrer sig i forbindelse med Berlingske Tidendes afsløring i dag over, at
Udenrigsministeren i går, torsdag, hvor han havde møde med Udenrigspolitisk
Nævn, ikke gav Nævnet orientering om den amerikanske skriftlige advarsel til
Danmark - men at ministeren i stedet valgte at ydmyge og tilsidesætte Nævnets
medlemmer ved at henvise dem til Berlingske Tidende.
- For Dansk
Folkeparti er det helt afgørende, at Danmarks tætte og fortrolige alliance med
USA for alt i verden opretholdes. Det gælder generelt, men det gælder jo helt
specifikt, når det kommer til den årelange krise mellem israelere og arabere,
siger Søren Espersen. Det kan jo ikke nytte at Villy Søvndal i denne sag knytter
sig tæt til baronesse Ashton, og vender ryggen til USAs
præsident.
- Kun én magt på
Jorden har evnen til at mægle og intervenere i konflikten mellem israelere og
arabere, og det er og bliver USA, siger Søren Espersen. Den Europæiske Union er
helt uden betydning for parterne. Selv i de palæstinensiske araberes optik er EU
ikke andet end bare nogen, der sender masser af penge...
torsdag den 15. november 2012
Sådan greb Morsi magten i Egypten
af Daniel Pipes og Cynthia Farahat
The Washington Times
14. November 2012
The Washington Times
14. November 2012
Oprindelig engelsk tekst: How Morsi Took Power in
Egypt
Oversat af Mette Thomsen
Oversat af Mette Thomsen
Tidligere på året anså de fleste analytikere i Egypten feltmarskal Hussein
Tantawi for at være nøglefiguren i landets politik og præsident Mohamed Morsi
for en letvægter, så det kom som en overraskelse, da Morsi fyrede Tantawi den
12. aug. 2012.
Dette har betydning, for Tantawi ville have holdt landet ude af islamisternes hænder, hvorimod Morsi hastigt fører landet i retning af anvendelse af islamisk lovgivning. Hvis dette lykkes for Morsi, vil resultatet få store negative implikationer for Amerikas stilling i regionen.
Hvad skete
der?
Tantawi, som dengang reelt var Egyptens hersker, havde håndplukket Morsi til
at blive præsident, idet han betragtede ham som det sikreste valg, en man kunne
manipulere med eller (om nødvendigt) erstatte. Med dette for øje gav Tantawi
Egyptens øverste forfatningsdomstol, Supreme Constitutional Court (SCC), besked
på at godkende Morsi som kandidat, trods dennes arrestation den 27. jan. 2011
for "forræderi og spionage," trods hans tid i fængsel og trods det, at SCC havde
udelukket andre kandidater fra Det Muslimske Broderskab, især den rige,
karismatiske og fremsynede Khairat El-Shater, på basis af deres fængslinger.
Tantawi ønskede, at den ubemærkede, lidet
elegante og epileptiske Morsi skulle opstille til præsidentposten, fordi
Shater var for farlig og en anden Broderskabs-kandidat, Abdel Moneim Aboul
Fettouh, for populær.
Nogen tid efter at Morsi var blevet præsident den 30. juni, signallerede Tantawi åbenlyst sine intentioner om at vælte ham ved hjælp af en massedemonstration, som skulle finde sted den 24. aug.. Hans talerør Tawfik Okasha opfordrede åbenlyst til et militærkup imod Morsi. Men Morsi handlede først og tog flere skridt den 12. aug.: han annullerede den forfatningserklæring, som begrænsede hans magt, afskedigede Tantawi og erstattede ham med Abdel Fattah al-Sissi, lederen af militærets efterretningsvæsen.
Morsi kom kort sagt det forestående militære statskup imod ham i forkøbet. Tarek al-Zomor, førende jihadist og Morsi-støtte, indrømmede, at "valget af Sissi til at erstatte Tantawi skete for at standse et kup," og anerkendte offentligt Morsis tvingende behov for at handle inden den 24. aug.. Hamdi Kandil, en af Egyptens mest fremtrædende journalister, karakteriserede med rette Morsis handling som "et civilt kup."
Hvordan bar Morsi sig
ad? Hvordan kunne lammet slagte slagteren? Hvorfor var der så mange analytikere,
som ikke så det komme?
De overså en enkelt skjult faktor: de Broderskabs-orienterede militære
officerer viser sig nu at have været langt flere og mere magtfulde end tidligere
antaget: de kendte til kupplanen den 24. aug. og hjalp Morsi med at slå den ned.
Selvom det længe har været erkendt, at nogle officerer havde en indstilling, som
sympatiserede med Broderskabet, er omfanget af deres netværk først blevet klart
her i løbet af de tre måneder efter kuppet.
Vi ved for eksempel i dag, at generalmajor Abbas Mekheimar, den officer i hæren som blev ansat til at overvåge udrensningen af officerer med Broderskabs- eller andre islamistiske tilhørsforhold, selv er tilknyttet Broderskabet eller måske ligefrem medlem af det. Med hensyn til Sissi, så siger en af Broderskabets ledere, selvom Broderskabet benægter hans direkte medlemskab, at han tilhører Broderskabets uformelle "familie" – hvilket giver mening, når man konstaterer, at højtstående offentlige personer bedst fremmer Broderskabets dagsorden, når de ikke er formelle medlemmer. Hans position som leder af militærets efterretningsvæsen gav ham adgang til informationer om Tantawis planlagte kup den 24. aug., og historikeren Ali Al-Ashmawi mener, at Sissi kom på sporet af de militære embedsmænd, som var loyale over for Tantawi, og fik dem afskediget.
Set i
bakspejlet burde dette netværk ikke være kommet som nogen overraskelse, for det
er set tidligere: Broderskabet havde infiltreret militæret i 1940'erne og stod
bag bevægelsen "Frie Officerer", som væltede kong Farouq i 1952. Efter at være
blevet udelukket i perioden 1954-74 genopbyggede Det Muslimske Broderskab siden
sit netværk af officerer ad veje, som var skjulte og ukendte for udenforstående
iagttagere, heriblandt os. En topfigur i Broderskabet, Tharwat
al-Kharabawi, vedgår i dag, at nogle af organisationens medlemmer "blev
højtstående ledere inden for militæret."
Hvordan står sagerne så i dag? Tantawi og co. er sikkert anbragt på pension
og kommer (i modsætning til Hosni Mubarak) ikke i fængsel. Sissis militær har
trukket sig tilbage til groft set den samme position, som Tantawis militær
indtog før omstyrtelsen af Mubaraks i feb. 2011, hvilket vil sige, at det er
allieret med præsidenten og følger hans ledelse uden at være fuldstændig
underlagt ham. Det bevarer kontrollen med sit eget budget, sine forfremmelser
og afskedigelser samt sit økonomiske imperium. Men den militære ledelse har mistet den
direkte politiske magt, som det besad gennem 1½ år i 2011-12.
Morsis fremtid er langt fra sikker. Ikke blot står han over for konkurrerende islamistiske fraktioner, men Egypten er også truet af en frygtelig økonomisk krise. Morsis magt i dag giver utvivlsomt flere store kortsigtede goder både for ham selv og for Broderskabet; men på langt sigt vil det sandsynligvis bringe Broderskabets styre i miskredit.
Kort sagt, efter tredive års stagnation under Mubarak er Egyptens politiske drama først lige begyndt.
Dette har betydning, for Tantawi ville have holdt landet ude af islamisternes hænder, hvorimod Morsi hastigt fører landet i retning af anvendelse af islamisk lovgivning. Hvis dette lykkes for Morsi, vil resultatet få store negative implikationer for Amerikas stilling i regionen.
Abdel-Fattah El-Sissi, Egyptens nye
militære chef.
|
Nogen tid efter at Morsi var blevet præsident den 30. juni, signallerede Tantawi åbenlyst sine intentioner om at vælte ham ved hjælp af en massedemonstration, som skulle finde sted den 24. aug.. Hans talerør Tawfik Okasha opfordrede åbenlyst til et militærkup imod Morsi. Men Morsi handlede først og tog flere skridt den 12. aug.: han annullerede den forfatningserklæring, som begrænsede hans magt, afskedigede Tantawi og erstattede ham med Abdel Fattah al-Sissi, lederen af militærets efterretningsvæsen.
Morsi kom kort sagt det forestående militære statskup imod ham i forkøbet. Tarek al-Zomor, førende jihadist og Morsi-støtte, indrømmede, at "valget af Sissi til at erstatte Tantawi skete for at standse et kup," og anerkendte offentligt Morsis tvingende behov for at handle inden den 24. aug.. Hamdi Kandil, en af Egyptens mest fremtrædende journalister, karakteriserede med rette Morsis handling som "et civilt kup."
Tarek al-Zomor, en pro-Morsi voldelig
salafist, sagde offentligt, hvad andre
hviskede.
|
Vi ved for eksempel i dag, at generalmajor Abbas Mekheimar, den officer i hæren som blev ansat til at overvåge udrensningen af officerer med Broderskabs- eller andre islamistiske tilhørsforhold, selv er tilknyttet Broderskabet eller måske ligefrem medlem af det. Med hensyn til Sissi, så siger en af Broderskabets ledere, selvom Broderskabet benægter hans direkte medlemskab, at han tilhører Broderskabets uformelle "familie" – hvilket giver mening, når man konstaterer, at højtstående offentlige personer bedst fremmer Broderskabets dagsorden, når de ikke er formelle medlemmer. Hans position som leder af militærets efterretningsvæsen gav ham adgang til informationer om Tantawis planlagte kup den 24. aug., og historikeren Ali Al-Ashmawi mener, at Sissi kom på sporet af de militære embedsmænd, som var loyale over for Tantawi, og fik dem afskediget.
Abbas Mekheimar, som fik til opgave at
holde Det Muslimske Broderskab ude af Egyptens militær, var i virkeligheden selv
medlem af Broderskabet.
|
Morsis fremtid er langt fra sikker. Ikke blot står han over for konkurrerende islamistiske fraktioner, men Egypten er også truet af en frygtelig økonomisk krise. Morsis magt i dag giver utvivlsomt flere store kortsigtede goder både for ham selv og for Broderskabet; men på langt sigt vil det sandsynligvis bringe Broderskabets styre i miskredit.
Kort sagt, efter tredive års stagnation under Mubarak er Egyptens politiske drama først lige begyndt.
Illustration ved Greg Groesch for The
Washington Times.
|
SD-skandalen – detta har hänt
SD-skandalen
Publicerad i dag 11:21
Efter att Expressen avslöjat att tre Sverigedemokratiska
toppföreträdare uttryckt sig rasistiskt och sexistiskt, därtill agerat
hotfullt, har en lämnat sina partiuppdrag och en annan tagit timeout.
Här följer en kronologisk sammanfattning.
3 juni 2010:
SD:s ekonomisk-politiska talesperson Erik Almqvist, partiets
rättspolitiska talesperson Kent Ekeroth och dess utrikespolitiska
rådsledamot Christian Westling stöter på komikern Soran Ismail sent på
natten, på Kungsgatan i Stockholm. Männen hade synpunkter på ett antal
kritiska uttalanden Ismail gjort tidigare om SD.
Konfrontationen var hätsk och hela episoden filmades av Ekeroth med mobilkamera. I samband med händelsen knuffade Ekeroth in en ung kvinna i sidan av en stillastående bil, efter att hon försökte t mobilen från honom. En mycket berusad man lade sig i. Senare kommer polis till platsen och omhändertar den onyktre mannen. Ingen polisanmälan görs.
Konfrontationen var hätsk och hela episoden filmades av Ekeroth med mobilkamera. I samband med händelsen knuffade Ekeroth in en ung kvinna i sidan av en stillastående bil, efter att hon försökte t mobilen från honom. En mycket berusad man lade sig i. Senare kommer polis till platsen och omhändertar den onyktre mannen. Ingen polisanmälan görs.
Annons:
14 september 2010: Soran Ismail presenterar ett filmklipp
från sommarnatten. Där syns Almqvist sparka efter den berusade mannen,
medan även både Westling och den mobilfilmande Ekeroth går emot honom.
Westling knuffar lite på mannen.
Samma dag presenterar också Almqvist ett filmklipp från samma händelse. Han säger att Ismails kompis försökte misshandla honom och att Ismails version är ett ”selektivt utdrag” av det inträffade. ”Sanningen kommer alltid fram” säger han innan filmen rullar igång och visar inga komprometterande sekvenser med någon av de tre SD-mannen.
19 september 2010: I valet väljs SD in i riksdagen som Sveriges sjätte största parti med 5,7 procent av rösterna och får därmed 20 mandat. Almqvist och Ekeroth får två av stolarna.
12 oktober 2012: Jimmie Åkesson skickar brev till partiets förtroendevalda som får läsa att SD från och med nu inför nolltolerans mot rasism. ”I vårt parti finns inget utrymme för extremister, rasister, rättshaverister eller andra med ett personligt behov av politiska eller privata utsvävningar” skriver han bland annat och ”den som känner sig träffad av eller har problem med dessa skarpa formuleringar bör genast lämna Sverigedemokraterna frivilligt. Det skulle bespara oss en hel del arbete. Den som ändå väljer att stanna kvar, kommer inom kort att bli föremål för personärende och uteslutning”.
27–28 oktober 2012: Under SD:s första kommun- och landstingskonferens i Västerås resultatet av ett nästan ett år långt arbete. Partiet ska verka för en mjukare framtoning. Negativa signaler såsom ilska och bitterhet ska undvikas, liksom svordomar och andra stötande begrepp. Partiföreträdare ska klä sig genomtänkt och se glada ut, som ”vinnare”.
14 november 2012: Expressen publicerar det material som Ekeroth fångade med sin mobilkamera på Kungsgatan i Stockholm natten den 3 juni 2010. Sanningen kommer fram och visar sig vara något som inte alls passar Almqvist. I filmen hörs och ses han kalla människor på gatan för ”hora”, ”babbe”, ”fitta” och ”blatte lover”. Ismail får också höra att han inte är svensk och att Sverige inte tillhör honom utan Almqvist. Kritiken blir stark och med hänvisning till nolltoleransen gör sanningen det oundvikligt för Åkesson att meddela annat än att Almqvist måste lämna sina partiposter som ekonomisk-politisk talesperson och ledamot i såväl partiets styrelse som dess verkställande utskott. Ekeroth och Westling drabbas inte i detta läge. Inte heller uteslutning ur partiet är aktuellt nu, trots det som sagts i beskedet om nolltolerans en månad tidigare. Både Almqvist och Ekeroth sitter kvar i riksdagen.
15 november 2012: Kent Ekeroth meddelar att han tar en timeout. Beslutet ska vara fattat i samråd och samförstånd med partiet. Christian Westling tänker fortsätta med sina uppdrag. Ingen av de inblandade har uteslutits ur partiet.
Samma dag presenterar också Almqvist ett filmklipp från samma händelse. Han säger att Ismails kompis försökte misshandla honom och att Ismails version är ett ”selektivt utdrag” av det inträffade. ”Sanningen kommer alltid fram” säger han innan filmen rullar igång och visar inga komprometterande sekvenser med någon av de tre SD-mannen.
19 september 2010: I valet väljs SD in i riksdagen som Sveriges sjätte största parti med 5,7 procent av rösterna och får därmed 20 mandat. Almqvist och Ekeroth får två av stolarna.
12 oktober 2012: Jimmie Åkesson skickar brev till partiets förtroendevalda som får läsa att SD från och med nu inför nolltolerans mot rasism. ”I vårt parti finns inget utrymme för extremister, rasister, rättshaverister eller andra med ett personligt behov av politiska eller privata utsvävningar” skriver han bland annat och ”den som känner sig träffad av eller har problem med dessa skarpa formuleringar bör genast lämna Sverigedemokraterna frivilligt. Det skulle bespara oss en hel del arbete. Den som ändå väljer att stanna kvar, kommer inom kort att bli föremål för personärende och uteslutning”.
27–28 oktober 2012: Under SD:s första kommun- och landstingskonferens i Västerås resultatet av ett nästan ett år långt arbete. Partiet ska verka för en mjukare framtoning. Negativa signaler såsom ilska och bitterhet ska undvikas, liksom svordomar och andra stötande begrepp. Partiföreträdare ska klä sig genomtänkt och se glada ut, som ”vinnare”.
14 november 2012: Expressen publicerar det material som Ekeroth fångade med sin mobilkamera på Kungsgatan i Stockholm natten den 3 juni 2010. Sanningen kommer fram och visar sig vara något som inte alls passar Almqvist. I filmen hörs och ses han kalla människor på gatan för ”hora”, ”babbe”, ”fitta” och ”blatte lover”. Ismail får också höra att han inte är svensk och att Sverige inte tillhör honom utan Almqvist. Kritiken blir stark och med hänvisning till nolltoleransen gör sanningen det oundvikligt för Åkesson att meddela annat än att Almqvist måste lämna sina partiposter som ekonomisk-politisk talesperson och ledamot i såväl partiets styrelse som dess verkställande utskott. Ekeroth och Westling drabbas inte i detta läge. Inte heller uteslutning ur partiet är aktuellt nu, trots det som sagts i beskedet om nolltolerans en månad tidigare. Både Almqvist och Ekeroth sitter kvar i riksdagen.
15 november 2012: Kent Ekeroth meddelar att han tar en timeout. Beslutet ska vara fattat i samråd och samförstånd med partiet. Christian Westling tänker fortsätta med sina uppdrag. Ingen av de inblandade har uteslutits ur partiet.
DN.se
www@dn.s
www@dn.s
onsdag den 14. november 2012
tirsdag den 13. november 2012
mandag den 12. november 2012
søndag den 11. november 2012
fredag den 9. november 2012
Det politisk korrekte Danmark ligger på maven for muslimer
Nu blander Pia K. sig: Forkasteligt at skulle kæmpe for retten til jul
- Det politisk korrekte Danmark ligger på maven for muslimer
Pia Kjærsgaard. (Foto: Torkil Adsersen)
- Hvad sker der lige? Skal man som beboer i et dansk boligselskab i Danmark finde sig i, at der bruges 60.000 kroner på en eidfest, mens beboerforeningen i samme åndedrag stryger julen fra kalenderen?
Læs også: Ballade i boligforening: Muslimer nægter ikke-muslimer juletræ
Kulturminister Uffe Elbæk forsvarede onsdag bestyrelsens beslutning, som han mente var i tråd med demokratiet. Derudover pegede han på, at det måske er meget sundt at lade traditioner udvikle sig. Om det skriver Pia Kjærsgaard:
- Kulturministeren afholder sig fra enhver form for indgriben og ansvar. Typisk, men beskæmmende. Uffe Elbæk taler om demokratiske foreningers ret til at bestemme. Er han mon ikke klar over, at et demokrati ikke handler om at skabe diktatur? Et demokrati indebærer hensyntagen til de der har stemt. Ikke retten til at dominere over dem.
Læs også. Elbæk om muslimsk nedstemning af juletræ: Naturligt traditioner udvikler sig
- Jeg kan se at både Uffe Elbæk og det muslimske flertal i beboerforeningen i Egedalsvænge, har misforstået demokratiets spilleregler. Nu befinder jeg mig i New York. En by, som på mange måder er multietnisk og multikulturel. Det er ganske vist ikke jul endnu, men her er allerede dukket masser af julepynt og juletræer op. Jeg har meget svært ved at forestille mig en situation, hvor ikke-kristne New Yorkere ville kræve juletræer fjernet fra gadebilledet af hensyn til deres egen religion, skriver hun.
Sagen om det manglende juletræ er, ifølge Pia Kjærsgaard, et skræmmende eksempel på, hvor Danmark er på vej hen.
- Jeg har desværre ikke svært ved at forestille mig en situation i Danmark, hvor en beboerforening, en skole, et plejehjem eller måske endda en kulturminister, ville foreslå at forbyde julepynt af følgagtigt hensyn til et muslimsk mindretal, skriver hun.
Læs også: Bestyrelsen anmeldt for racisme: Nu går politiet ind i juletræssagen
- Sagen fra Egedalsvænge er blot det seneste i rækken af skæmmende eksempler på såkaldt politisk korrekte danskeres liggen på maven for visse muslimers forsøg på at dominere og underkende dansk kultur og danske traditioner. Det er på alle måder forkasteligt, at danske i Danmark har skullet kæmpe for deres ret til at fejre julen, fortsætter hun og opfordrer til at beboerne holder på deres jule-ret.
- At juletræ, gløgg og æbleskiver har været skyts i en muslimsk beboerforenings hetz mod kristne beboere er da ikke noget, vi bare skal finde os i. Jeg vil ikke finde mig i den slags, slutter hun.
http://www.bt.dk/politik/nu-blander-pia-k.-sig-forkasteligt-at-skulle-kaempe-for-retten-til-jul
torsdag den 8. november 2012
A mosque, when it is erected in the city, says a simple thing: Islam is here !.”
French Interior Minister Manuel Valls
articulated the Socialist government’s policy vis-à-vis the construction
of new mosques in France. He declared: “A mosque, when it is erected in
the city, says a simple thing: Islam has its place in France.”
Islam Overtaking Catholicism As Dominant Religion In France
by Lyn Leahz
A majority
of people in France, according to a new poll, believe that Islam is too
influential in French society, and almost half view Muslims as a threat
to their national identity.
The survey
reveals a significant degradation of the image of Islam in France. The
findings also show that French voters are growing increasingly uneasy
about mass immigration from Muslim countries, which has been encouraged
by a generation of political and cultural elites in France dedicated to
creating a multicultural society.
The survey
conducted by the French Institute of Public Opinion (or Ifop, as it is
usually called) and published by the center-right Le Figaro newspaper on
October 24, shows that 60% of French people believe that Islam has
become “too visible and influential” in France — up from 55% in an
earlier survey two years ago.
The poll
also reveals that 43% of French people consider the presence of Muslim
immigrants to be a threat to French national identity, compared to just
17% who say it enriches society.
In addition,
68% of people in France blame the problems associated with Muslim
integration on immigrants who refuse to integrate (up from 61% two years
ago), and 52% blame it on cultural differences (up from 40% two years
ago).
The poll
also shows a growing resistance to the symbols of Islam. Nearly
two-thirds (63%) of French people say they are opposed to Muslim women
wearing the veil or Islamic headscarves in public, compared to 59% two
years ago.
Furthermore,
the survey shows that only 18% of French people say they support the
building of new mosques in France (compared to 33% in 1989, and 20% in
2010).
“Our poll
shows a further hardening in French people’s opinions,” Jerome Fourquet,
head of Ifop’s opinion department, told Le Figaro. “In recent years,
there has not been a week when Islam has not been in the heart of the
news for social reasons: the veil, halal food, dramatic news like
terrorist attacks or geopolitical reasons,” he said.
France,
which is home to an estimated six million Muslims, has the largest
Muslim population in the European Union. There are now, in fact, more
practicing Muslims in France than there are practicing Roman Catholics.
Although 64%
of the French population (or 41.6 million of France’s 65 million
inhabitants) identify themselves as Roman Catholic, only 4.5% (or 1.9
million) of these actually are practicing Catholics, according to a
separate survey on Catholicism in France published by Ifop in July 2009.
By way of
comparison, 75% (or 4.5 million), of the estimated six million mostly
ethnic North African and sub-Saharan Muslims in France, identify
themselves as “believers;” and 41% (or 2.5 million) say they are
“practicing” Muslims, according to an in-depth research report on Islam
in France published by Ifop in July 2011.
Taken
together, the research data provides empirical evidence that Islam is
well on its way to overtaking Roman Catholicism as the dominant religion
in France.
This trend
is also reflected in the fact that mosques are being built more often in
France than are Roman Catholic churches; nearly 150 new mosques are
currently under construction in France.
The total
number of mosques in France has already doubled to more than 2,000
during just the past ten years, according to a research report,
“Constructing Mosques: The Governance of Islam in France and the
Netherlands.” The rector of the Grand Mosque of Paris, Dalil Boubakeur,
has called for the number of mosques in the country to be doubled again —
to 4,000 — to meet growing demand.
By contrast,
the Roman Catholic Church has built only 20 new churches in France
during the past decade, and has formally closed more than 60 churches,
many of which are destined to become mosques, according to research
conducted by La Croix, a Roman Catholic daily newspaper based in Paris.
In recent
weeks, tensions have flared over the proposed conversion of an empty
church into a mosque in the central French town of Vierzon. The
controversy involves Saint-Eloi’s, a small church located in a working
class neighborhood that has been taken over by immigrants from Morocco
and Turkey.
With six
churches to maintain and fewer faithful every year, Roman Catholic
authorities in Vierzon say they can no longer afford to keep
Saint-Eloi’s. They now want to sell the building for €170,000 ($220,000)
to a Moroccan Muslim organization that wants to convert the church into
a mosque.
In an
interview with the French weekly newsmagazine Le Nouvel Observateur,
Alain Krauth, the parish priest of the largest Catholic church in
Vierzon, said: “The Christian community is not as important as it used
to be in the past. If moderate Muslims buy Saint-Eloi’s, we can only be
happy that the Muslims of Vierzon are able to celebrate their religion.”
His comments were greeted with outrage by local citizens who are now
trying to prevent the church from becoming a mosque.
Similar scenes are being played out across France.
In the
nearby city of Poitiers, around 70 members of a conservative youth group
known as Generation Identity recently occupied a mosque that is being
built in the heavily Muslim Buxerolles district of the city. The dawn
raid on October 21 was intended as a protest against Islam’s growing
influence in France.
The
protesters climbed onto the roof of the mosque and unfurled a banner
with the symbolic phrase “732 Generation Identity,” a reference to the
year 732, when Charles Martel halted the advance of the invading Muslim
army to the north of Poitiers (also known as the Battle of Tours.)
Meanwhile,
the Socialist government in France recently inaugurated a new
mega-mosque in Paris as a first step towards “progressively building a
French Islam.”
The new
mosque, located in the northern Paris suburb of Cergy-Pontoise, is not
only vast in its dimensions (photos here), but is also highly visible
and symbolic: its towering minaret, which has purposely been designed to
change the suburb’s skyline by being taller than any church steeple in
the neighborhood, is supposed to become the “new symbol of Islam in
France.”
Speaking on
behalf of French President François Hollande at the inauguration
ceremony of the mosque in Cergy, French Interior Minister Manuel Valls
articulated the Socialist government’s policy vis-à-vis the construction
of new mosques in France. He declared: “A mosque, when it is erected in
the city, says a simple thing: Islam has its place in France.”
Skandinavien: unless YOU do something effectly about it.....!!!
Skandinavien: unless YOU do something effectly about it.....!!!
Abonner på:
Opslag (Atom)