Fjordman er tilbage - Peder Jensen alias Fjordman - om Breivik !

Kan du fortelle oss litt om din bakgrunn?

Mitt egentlige navn er Peder Jensen, men siden februar 2005 har jeg skrevet på internett under pseudonymet Fjordman. Til å begynne med skrev jeg på min egen blogg, men siden 2006 har jeg gjesteblogget på en rekke andre nettsider, normalt sett på engelsk selv om noen av mine tekster er blitt oversatt til en del andre språk.

Jeg er født og oppvokst i Ålesund. På universitetsnivå har jeg studert engelsk og avlagt eksamener i norsk historie og verdenshistorie samt Midtøstens og Kinas historie. Jeg begynte med studier i arabisk språk ved Universitetet i Bergen i Norge og tok i 2001 ytterligere studier i dette ved The American University in Cairo i Egypt. Jeg arbeidet deretter i 2002 og deler av 2003 som observatør i den norskledede observatørgruppen TIPH i den palestinske byen Hebron. Dette er til dels koordinert av Utenriksdepartementet, men jeg jobbet formelt for Flyktningehjelpen, som da var ledet av Arbeiderpartiets nåværende partisekretær Raymond Johansen. En av mine sjefer i Hebron var Arnstein Øverkil, tidligere leder for Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Jeg tok en mastergrad ved Universitetet i Oslo i kultur og teknologi i 2004, med mastergradsoppgave om blogging i Iran.

Jeg har tidligere vært inne på tanken om å ta doktorgrad i temaer knyttet til internettsensur, men har hittil ikke gjort dette. Jeg har bevisst og aktivt valgt bort en karriere i Flyktningehjelpen, Utenriksdepartementet og lignende organisasjoner, delvis av politiske grunner. Jeg var i mellomtiden blitt sterkt kritisk til islam og fant det stadig vanskeligere for min egen samvittighets del å jobbe med organisasjoner jeg oppfattet som altfor pro-islamske. Det er mange fine mennesker i Flyktningehjelpen som gjør en god jobb, men organisasjonens fordømmelse av de danske Muhammedkarikaturene gjorde det i praksis umulig for meg å jobbe for dem etterpå. Jeg oppfattet dette som et klart knefall for sharialover, islamske trusler og sensur. Det kan jeg ikke akseptere.

Hvordan reagerte du etter angrepene den 22. juli? Du tok selv kontakt med norsk politi?

Da Breiviksaken inntraff sommeren 2011 hadde jeg en deltidsjobb på et dagsenter hvor jeg arbeidet med personer med høytfungerende autisme og Aspergers syndrom. Dette var en OK jobb med hyggelige mennesker, men som deltidsjobb gav det meg også tilstrekkelig fleksibilitet til å betale grunnleggende regninger samtidig som jeg kunne skrive ved siden av. De jeg jobbet med da visste absolutt ingenting om mine bloggaktiviteter.

Jeg bodde i Oslo den 22. juli. Den 23. juli, bokstavelig talt over natten, var jeg blitt landets nest mest forhatte person på grunn av gjerningene til en mentalt ubalansert mann jeg aldri noensinne har møtt. Det var en absurd situasjon som var meget vanskelig å håndtere. Enkelte venner anbefalte meg å forlate landet med en gang, men jeg betraktet dette som feigt. De som stikker av ser dessuten skyldige ut, og jeg ikke hadde gjort noe kriminelt.

Etter å ha konsultert med venner og familie valgte jeg å kontakte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ved å fysisk besøke deres nasjonale hovedkvarter i Nydalen i Oslo den 27. juli og presentere meg ved mitt reelle navn. De opplyste at de var opptatt og ba meg sende en epost, hvilket jeg gjorde. De sendte meg videre til det ordinære politiet. Etter å ha konsultert med firmaet Staff troppet jeg frivillig opp på Manglerud politistasjon i Oslo den 4. august 2011 sekundert av advokat Knut Ditlev-Simonsen. Norske politimyndigheter eller massemedier hadde på dette tidspunktet ikke den aller fjerneste anelse hvem jeg var, selv om politiadvokat Kraby hevdet noe annet.

Det første møtet var turbulent. Jeg mente det var rimelig at politiet ville snakke med meg ettersom enkelte av mine tekster er sitert i manifestet. Jeg tror imidlertid fremdeles ikke at politiadvokatene Christian Hatlo og Pål-Fredrik Hjort Kraby hadde lovhjemmel for å ransake boligen til et vitne som ikke var siktet for noe som helst når det ikke fantes det minste fnugg av bevis for at den personen hadde begått en kriminell handling. At noen er sitert i manifestet beviser strengt tatt ikke noe annet enn at Anders Behring Breivik var en blant milliarder av mennesker på planeten som har tilgang til internett. Winston Churchill og John F. Kennedy er også sitert der.

Jeg snakket med norsk politi igjen under et nytt avhør i november, denne gangen ikke i Oslo. Jeg fikk da tilbake klærne mine som de hadde beslaglagt første gang. Etter å ha besvart noen videre spørsmål fikk jeg beskjed om at jeg var sjekket ut av saken siden jeg hadde snakket sant helt fra begynnelsen av. Jeg har aldri noensinne møtt Breivik. Han kjente heller ikke min egentlige identitet før den ble offentlig kjent. Den eneste formen for indirekte kontakt vi har hatt er at vi begge var blant mange andre som postet kommentarer på bloggen Document.no, der han en gang forsøkte å kontakte meg via epost. Jeg var ikke interessert i å møtes og avviste høflig hans kontaktforsøk. Det er viktig å få med seg her at Breivik i sine kommentarer ikke skrev noe voldelig.

Det er uklart om Breivik er sinnssyk, men få mennesker tviler på at han i alle fall har en personlighetsforstyrrelse og noen ganger utviser klare psykopatiske trekk. I hodet til en psykopat kan enhver avvisning eller krenkelse av din egen person, uansett hvor liten den er, bli sett på som et angrep som må hevnes.

Jeg antydet overfor politiet allerede i 2011 at jeg ikke har noen kjennskap til en terrororganisasjon som Knights Templar og sterkt betviler dens eksistens. Jeg tror heller ikke at en slik hypotetisk organisasjon, dersom den faktisk hadde eksistert, ville vært interessert i en person uten utdannelse, militær erfaring, praktisk ekspertise eller politisk nettverk av betydning. Breiviks selvsentrerte personlighet ville også vanskeliggjort et samarbeid. Det er hyggelig å konstatere at politiet etter et års etterforskning ser ut til å ha kommet til samme konklusjon.

Har du lest Breiviks kompendium eller manifest? I så fall, hva er ditt inntrykk av dette og dets innhold?

Jeg hadde ikke lest det da jeg snakket med politiet høsten 2011. Jeg bestemte meg imidlertid for å gjøre dette våren 2012, mest fordi det var snakk om at jeg kanskje måtte vitne under rettssaken, og litt fordi jeg lekte med tanken om å skrive bok om Breiviksaken. Jeg fullførte det en uke før rettssaken startet ved å lese igjennom hele teksten slik jeg fant den på internett fra første til siste side og ta notater underveis. Jeg må presisere at jeg ikke har detaljanalysert alle deler av manifestet. Det ser jeg heller ingen grunn til, det bør være politiets jobb.

Hva er ditt generelle inntrykk av manifestet?

Breiviks såkalte manifest kan kun beskrives som et rent makkverk. Det finnes noen tekster der som isolert sett er logisk sammenhengende, men det er utelukkende fordi Breivik ikke har skrevet dem. Samlet sett er det en sterkt usammenhengende tekst, et forvirret produkt av et svært forvirret sinn. Kompendiet er latterlig dårlig redigert og umotivert langt i antall sider. Det er vanskelig å forstå at Breivik skal ha brukt flere år på dette.

Den første delen fremstår som noenlunde meningsfull fordi den siterer eller republiserer tekster fra en rekke islamkritiske forfattere, deriblant Robert Spencer, Bat Ye’or og Andrew G. Bostom. Den andre halvdelen er dramatisk og til dels sjokkerende annerledes, med beskrivelser av metoder for å begå massedrap blandet med meningsløse skriblerier om Knights Templar og nesten pinlig banale personlige detaljer om hva slags musikk Breivik lytter til på sin bærbare iPod-spiller. Manifestet lister opp europeiske atomreaktorer som mulige terrormål pluss nitidige dagboknotater fra Breivik våren 2011 om hvordan man kan lage sin egen bombe.

Kompendiet hevder at Tsjernobyl-ulykken i 1986 ikke var en ulykke men et terrorangrep mot atomkraftverket der. Jeg er usikker på hvor denne ideen kommer fra siden den så vidt jeg vet er nokså uvanlig selv på internett.

Manifestet inkluderer diskusjoner om hva slags personlig utrustning og våpen er best egnet til å henrette folk med. Breivik kan opplagt ikke ha kopiert dette fra meg, Robert Spencer eller Bat Ye’or ettersom vi aldri har skrevet om slike temaer. Til gjengjeld siterer han mange ulike nettsider, hvorav det internettbaserte leksikonet Wikipedia er det viktigste. Det kom som en overraskelse på meg da jeg leste manifestet hvor mye det faktisk siterer Wikipedia. Dette har det vært underfokusert på av massemediene. Det er dusinvis av referanser til Wikipedia over hele manifestet, inkludert seksjonene som omhandler våpen, ammunisjon, granater og rustning.

Det høres rimelig ut når drapsmannen selv uttalte under rettssaken at Wikipedia har vært hans viktigste kilde til utdannelse. Å kalle Breivik for Wikipedia-terroristen er kanskje en overdrivelse, men det er ikke helt galt heller.

En annen ting jeg bet meg merke i er at mens engelsken noen steder flyter bra er den dårligere andre steder. Breivik inkluderer flere steder grammatiske feil av så grunnleggende karakter, for eksempel entall-flertall av typen “they thinks that….” at selv en automatisk stavekontroll som man finner blant annet på det populære Word-programmet kunne ha luket dem ut. Dersom Breivik virkelig har brukt mange år på dette manifestet, som han selv hevder skal redde vår sivilisasjon, begriper jeg ikke hvorfor han ikke kunne ha spandert noen få ekstra minutter på en enkel stavekontroll. Det virker nesten som om innholdet er av underordnet betydning for ham.

Kombinert med dets absurde lenge på over 1500 sider, som jeg ikke kan se noen rasjonell begrunnelse for, sitter man igjen med inntrykket av at manifestets hovedfunksjon er å fremheve Breiviks innbilte storhet som person.

Er det riktig at du er sitert i manifestet? Hva er i så fall dine tanker omkring dette?

Jeg har alltid skrevet for å holde meg til det jeg mener er sannheten, selv når denne kan oppfattes som ubehagelig. Jeg skal gjøre det samme i denne saken. Det såkalte manifestet siterer og misbruker en lang rekke hederlige personer, fra Winston Churchill og John Locke til George Orwell og Gandhi. Noen av de mest militante sitatene som ikke er skrevet av Breivik selv er tatt fra to tidligere presidenter i USA, Thomas Jefferson og John F. Kennedy.

Blant denne merkelige blandingen av tekster finner man også utdrag eller sitater fra et flertall tekster jeg har skrevet, i noen tilfeller hele essayer. Jeg har ikke detaljanalysert manifestet og planlegger heller ikke å gjøre dette, men jeg kan bekrefte at det inneholder noen passasjer som jeg gjenkjenner og har skrevet. Som det meste annet er dette hentet fra tekster som ligger offentlig tilgjengelig på internett på engelsk.

Du omtaler Breiviks manifest som merkelig. Hva legger du i det?

Med det mener jeg at teksten er en blanding av svært forskjellige kilder satt sammen på en måte som neppe gir særlig mening for mange andre enn Breivik selv. Flere eksperter fra ulike fagområder har påpekt at det er meget vanskelig å finne en klar indre logikk eller rød tråd i manifestet, som spriker i mange retninger ideologisk sett.

En av de ganske få tingene forfatteren er konsekvent på er at han ikke er nazist. Men under rettssaken snakket Breivik flere ganger positivt om kjente nynazister og indikerte at “kulturkonservative” er identiske med aksemaktene under andre verdenskrig, det vil si Nazi-Tyskland og dets allierte. Han er også antirasist samtidig som han mener at rase betyr noe og antisosialist som snakker varmt om revolusjonære sosialister som Fidel Castro og Che Guevara. Det er vanskelig å kritisere Breiviks ideologi fordi det ikke er åpenbart at han har en i det hele tatt, annet enn en sterk fascinasjon for vold og en påfallende sterk trang til å fremheve sin egen person.

Breivik gav tidlig under rettssaken uttrykk for at hans forbilder er alle som bruker vold, uansett ideologi, internasjonale og nasjonale sosialister så vel som militante muslimer. I tilfellet Anders Behring Breivik er det grunn til å mistenke at vold ikke er et middel for å nå et bestemt mål, men at volden snarere er målet i seg selv.

Har Breivik stor støtte for sine voldshandlinger?

Brynjar Lia, seniorforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt og ett av de minst politiserte vitnene under rettssaken, påpeker at det som skiller Breivik fra andre terrorister er den totale mangelen på kontekst. Selv ekstremt brutale jihadister fra al-Qaida søker å appellere til vanlige muslimer gjennom sine voldshandlinger.

Breivik har derimot stort sett ikke mottatt noen form for sympati fra noen grupper uansett politisk avskygning, med et mulig unntak for enkelte svært marginale grupper av reelle nynazister. Dersom hans mål var å utløse store samfunnsomveltninger har han hittil vært en total fiasko. Dette kan enten skyldes at hans verdensbilde er så avvikende at han er genuint ute av stand til å forstå andre menneskers reaksjonsmønstre eller at hans voldshandlinger i bunn og grunn mest handlet om å skaffe personlig oppmerksomhet, eventuelt begge deler.

Det er diskuterbart i hvor stor grad Breivik kan betraktes som en rasjonell aktør. I den grad han er det kan man muligens si at han har nådd ett av sine mål. Den amerikanske forfatteren Daniel Pipes, en av mange som er blitt grovt misbrukt i det såkalte manifestet, lanserte tidlig tesen om at Breivik kan ha søkt å ødelegge for dem han siterer i sitt kompendium nettopp fordi de ikke er voldelige. For eksempel nevner han at han tror at hans begrensede befatning med Fremskrittspartiet vil bli brukt til å skade dette partiet. Han liker selv denne tanken.

Denne teorien er blitt betydelig styrket av at Breivik flere ganger i løpet av rettssaken har direkte uttalt at han ønsket å utløse en “heksejakt” på moderate stemmer og ikke-voldelige islam- og innvandringskritikere med sine handlinger og sitt manifest. Det har han dessverre til tider lykkes med. På dette punktet har store deler av massemediene og det politiske establishment opptrådt som Breiviks nyttige idioter nesten fra første dag.

Breivik fremhever seg selv som en stor militær leder som følger i fotsporene til Karl Martell for å gjenreise tradisjonell maskulinitet. Hva tenker du om det?

Personer som Karl Martell og Jan III Sobieski utviste personlig mot ved å møte tungt bevæpnede fiendtlige militære styrker på en slagmark der begge parter var innstilt på at dette var krig. Anders Behring Breivik massakrerte ubevæpnede sivilister fra sin egen nasjon som var totalt uforberedt på strid. Han er bare en feig slakter. Tradisjonell maskulinitet handlet også om å beskytte sine kvinner og barn, ikke slakte dem ned for fote.

Da jeg var 14-15 år, som de yngste ofrene på Utøya, deltok jeg på medlemsmøter i ungdomsorganisasjonen til Sosialistisk Venstreparti, som er til venstre for AUF. Breivik ville også drept meg da jeg var på deres alder.

Er det riktig at Breiviks forestillingsverden er vanlig blant antiislamister?

Flere såkalte ekspertvitner, som Terje Emberland, Mattias Gardell, Lars Gule og Øyvind Strømmen, har gått langt i å antyde at Breiviks forestillingsverden er ganske vanlig blant antiislamister og islamkritikere. Dette er med respekt å melde det rene vås. Derimot må det være lov til å påpeke at for eksempel Gardell åpent har samarbeidet med representanter for den islamske jihadistiske terrororganisasjonen Hamas og at Anders Behring Breivik gjentatte ganger har uttrykt sin store respekt for nettopp islamske jihadistiske terrororganisasjoner.

Breivik blir rutinemessig omtalt som antiislamist, spesielt blant de som ikke liker slike mennesker. Det er imidlertid klart ut ifra både hans manifest og hans kommentarer fra rettssaken at Breivik nærer stor beundring for islamske jihadistiske terrorister som terrornettverket al-Qaida, som han selv ser som en rollemodell for sine voldshandlinger. Tatt i betraktning av at muslimske jihadistiske terrorrister finner inspirasjon for sine handlinger i islamske religiøse skrifter som Koranen kan man godt argumentere for at en av Breiviks indirekte inspirasjonskilder for hans voldshandlinger var Koranen.

Hans forestillinger om å bli “martyr” gjennom massedrap er sterkt preget av islamske forestillinger, noe han åpent innrømmer i manifestet. Med sin fascinasjon for vold, terrorisme og videoer av halshugginger utviser Breivik er så tydelig slektskap med muslimske jihadister at det ikke bør forundre noen dersom han konverterer til islam i fangenskap.

Man behøver absolutt ikke være gal for å være bekymret over følgene av dagens innvandringspolitikk i mange vestlige land, som kan omgjøre innfødte europeere til et mindretall i en rekke av sine egne land i løpet av få år.

Breiviks eventuelle galskap finnes blant annet i hans forskrudde forestillinger om Knights Templar, som mest sannsynlig ikke eksisterer. Han snakket mye om KT til politiet og de første psykiaterne og justerte dette kun etter at han ble erklært sinnssyk. Man kan være uenig med de første rettsoppnevnte psykiaterne, Torgeir Husby og Synne Sørheim, men faktum er at organisasjonen Knights Templar fremstår som svært virkelig og sentral i de delene av manifestet Breivik mest sannsynligvis har skrevet selv. Dette er slett ikke perifere ideer for ham.

Breivik presenterte seg selv i sitt manifest som “judge, jury and executioner”, dommer, jury og bøddel. Det var til dels slik han faktisk oppførte seg under sitt massemord. Dette er mest sannsynlig hentet fra en tegneserie kalt Judge Dredd, som også er blitt filmatisert. Anders Behring Breivik indentifiserer seg altså med en oppdiktet tegneseriefigur. Noen observatører vil mene at dette kan sees på som en tegn på alvorlig realitetsbrist fra en person som tydeligvis har problemer med å skille mellom sin egen oppdiktede verden og den virkelige verden.

Flere av hans uniformer og beskrivelser av Knights Templar ritualer fremstår som tegneserieaktige, for ikke å si klovnaktige. De ville påkalt latter om man ikke visste hvor mange mennesker han har drept. Hans beskrivelser av hvor mange prosent livskraft han har kan ha vært hentet fra dataspill, der slike er vanlige. Måten manifestet lister opp ulike typer våpen, ammunisjon og utstyr minner om utstyrslister i dataspill som World of Warcraft.

Her må det påpekes at de aller fleste som spiller onlinespill som World of Warcraft overhodet ikke blir voldelige av dette. Jeg har selv yngre slektninger som har spilt WoW mye og ikke ville skadet en flue. Det kan derimot tenkes at en person som allerede har uklare skiller mellom virkelighet og fiksjon kan påvirkes mer.

Jeg kan forsikre om at det ikke er vanlig i antiislamske miljøer at man dikter opp en tegneserieverden der man er dommer, jury og bøddel, leder for en ikke-eksisterende pan-europeisk terrororganisasjon som skal sprenge atomreaktorer i lufta, poserer for politiet i undertøyet etter å ha slaktet ned dusinvis av mennesker, skriver manifest om sine godterivaner og sin søsters påståtte kjønnssykdommer eller tror at man vil bli erklært helgen av Den katolske kirke for å ha massakrert ubevæpnede tenåringer. Dette er utpreget bisarre vrangforestillinger som antyder det vi gjerne omtaler som galskap, i alle fall i folkelig og muligens også i medisinsk forstand.

Tror du at Breivik er sinnssyk?

Det kan jeg ikke si med sikkerhet. Jeg har aldri møtt ham. Som sagt mener jeg at det finnes en god del elementer i hans manifest og uttalelser etterpå som kan antyde galskap i klinisk forstand. Samtidig er det ingen tvil om at han utviste kalkulert brutalitet med sine terrorhandlinger 22. juli 2011. En del av hans uttalelser både før, under og etterpå kan dessuten antyde at han visste at det var virkelige mennesker han massakrerte.

Jeg noterer meg at flere av de som har vitnet under rettssaken, og enda flere som ikke har det, har vært nokså kategoriske i sine meninger om hvorvidt Breivik er tilregnelig eller ikke. Det kan oppfattes som arrogant å komme med bastante konklusjoner om en person man aldri har møtt. Litt for mange gjør nettopp dette etter mitt syn. Jeg skal derfor prøve å ha ydmykhet nok til å ikke gi en klar konklusjon på hva som er galt med Breivik.

Jeg vil likevel si følgende. Jeg arbeidet selv med personer som har høytfungerende autisme eller Aspergers syndrom da Breiviks forferdelige massakre fant sted. Aspergers er en sekkebetegnelse for personer med svært ulik karakter, men i den grad det finnes en typisk Aspergers person minner han gjerne mer om nordmannen Magnus Carlsen, for øyeblikket den høyest rangerte sjakkspilleren i verden, enn han gjør om Breivik.

Jeg har ikke utdannelse innenfor psykiatri, men jeg har en del praksis innenfor feltet ved å ha jobbet av og på ved lukket akuttmottak på psykiatrisk avdeling ved Ålesund sjukehus over flere år. Det innebærer blant annet å arbeide med personer som har psykose eller paranoid schizofreni. En av de tingene jeg lærte ved å jobbe med dette er at det kan være fullt mulig for en person å ha over gjennomsnittlig intelligens og være både kalkulerende og manipulerende samtidig som man er rablende gal. Menneskesinnet er uhyre komplisert.

Jeg vet ikke hvilken diagnose som er riktig for Breivik og skal avstå fra å komme med en konklusjon, men det er interessant at så mange av landets ledende eksperter finner det vanskelig å komme med en definitiv diagnose.

Kanskje skyldes det faktum at det finnes to motstridende rapporter ikke mest at ett sett av psykiatere, som de av pressen grovt utskjelte Torgeir Husby og Synne Sørheim, er idioter og de andre har helt rett. Kanskje skyldes det at Breivik objektivt sett er meget vanskelig å klassifisere. Selv erfarne rettspsykiatere som Agnar Aspaas og Terje Tørrisen innrømmer at de aldri har vært borti noen helt som Breivik. Han er atypisk selv for de atypiske.

Anders Behring Breivik sprenger ikke bare skalaen for det normale, han sprenger til og med skalaen for det abnormale. Han viser noen ganger trekk som kan antyde paranoia og sinnssykdom, men samtidig er han ikke typisk for paranoid schizofreni, og heller ingen typisk person med Aspergers syndrom. De fleste slike mennesker skader eller dreper ingen. Han kan ha flere av de foreslåtte diagnosene eller ingen av dem.

Vi ønsker gjerne at det skal være klare skiller mellom kalkulert ondskap og irrasjonell galskap, men kanskje finnes det i virkeligheten ikke alltid så klare skillelinjer som vi skulle ønske. Noen ganger kan det ene flyte over i det andre. Breivik kan være et slikt tilfelle, det er vanskelig å si sikkert.

Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt rettspsykiaterne har sagt, men det er liten tvil om at en person med såpass utviklede voldsfantasier som har slaktet ned dusinvis av mennesker uten å vise det minste tegn til anger kan utgjøre en fare for sine omgivelser også i fremtiden. Om han erklæres tilregnelig eller utilregnelig er etter mitt syn av mindre betydning enn at han holdes innesperret for resten av sitt liv. Jeg tror det vil dypt krenke rettsfølelsen til stort sett alle nålevende nordmenn dersom Breivik slipper ut igjen på permisjon om få år.

Er det noe du savner belyst under rettssaken?

Jeg har ikke selv vært tilstede under rettssaken, men mitt inntrykk er at aktoratet ved statsadvokatene Inga Bejer Engh og Svein Holden har gjort en god jobb. Politiet ser også ut til å ha gjort en grei jobb i en komplisert sak, i alle fall når det gjelder etterforskningen etterpå. Hva de gjorde før og under angrepene må andre vurdere.

Det er tidligere blitt hevdet i massemediene at kun få måneder før angrepene, i mars 2011, ringte en mann til regjeringens sentralbord i Oslo og snakket om et manifest og om å skyte unge AUF-ere. Personen skjelte visstnok ut regjeringen, statsminister Jens Stoltenberg samt tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland.

Dersom dette er sant er det to muligheter. Den ene er at dette ikke var Breivik, den andre at det var ham. Hvis det ikke var Breivik er det selvsagt svært interessant, men mest sannsynlig var det ham. Hvis man skal stole på pressen, og det kan man ikke alltid, så har Breivik både bekreftet og avkreftet at han ringte inn denne samtalen.

Breivik klarte å gjennomføre et stort angrep uten å bli oppdaget på forhånd, men hvis det er riktig at han ringte inn til regjeringen bare få uker før bomben og snakket om å skyte AUF-ere er dette en meget bisarr oppførsel av en person som for enhver pris ikke ville bli oppdaget av myndighetene. Han løp da en viss risiko for å bli avslørt. Det kan antyde at han ikke alltid har vært så mentalt balansert som han forsøker å hevde. Han sprakk tydeligvis ganske grundig minst en gang. Det undrer meg litt at dette ikke er blitt fokusert mer på. Episoden er ikke nødvendigvis av avgjørende betydning, men bør være relevant for å belyse Breiviks psyke og sinnstilstand.
http://www.vl.no/samfunn/fjordman-er-tilbake/