Er forkynnelse av koranens lære lovstridig i Norge ?
Av Jakob Isaksen.
Av Jakob Isaksen.
Innledning
I denne artikkelsen vil jeg fokusere på noen av koranens læresetninger, og sette disse opp mot bestemmelsene i Straffeloven i Norge. Det er fortrinnsvis Straffeloven § 135a, § 228, og § 231 det her skal fokuseres på. Det er undertegnedes oppfatning at koranens lære bringer bud om rasisme, trusler og oppfordringer til straffbare handlinger.
Koranens tekster er ikke ordnet kronologisk, og versene synes heller ikke å ha noen logisk sammenheng med hverandre. Boken fortoner seg derfor som et stort virvar med uklare og flertydige utsagn om Profeten Mohammeds opphøyethet og om Allahs straffedom over de vantro. Koranen blir derfor en ganske kjedelig bok å lese.
Men gjemt inne denne store krattskogen av babelsk forvirring, forekommer det læresetninger som for Vestens liberale mennesker fortoner seg som de reneste absurditeter. Hvis en ser kun på disse versene blir koranlesningen langt fra kjedelig, men snarere en bisarr og grotesk opplevelse. Og forkynnelse av slike læresetninger må etter alt å dømme være straffbart i Norge.
Koranen er for muslimene er opphøyet og hellig bok. Det samme gjelder deres profet; Mohammed. Men til tross for at tolkninger av koranen spriker i flere retninger og tradisjoner, tror muslimene at koranens tekster er direkte åpenbaringer fra Allah. Muslimene tror også at koranen er blitt til ved et mirakel av Allah.
Vestens folk i alminnelighet ikke forstå hvor hellig og opphøyet koranen er for muslimene, ettersom koranen er fortolket på ulike måter og at den muslimske delen av verden er splittet med kriger og konflikter.
Koranens befalinger om drap, plyndring, utpressing, rasisme og tvangskonvertering, sammen med dens opphøyde hellighet, gjør den til en farlig bok. Islam blir derfor en farlig religion.
Koranens destruktive læresetninger.
Koranen pålegger "de troende" (muslimene) å delta i en hensynsløs krigføring mot alle mennesker som ikke bekjenner seg til koranens lære, jfr. kap. 2:187, 5:37, 8:12, 9:74, 17:16; 47:4-5, m.fl. (versnummereringen i de engelske oversettelsene kan avvike fra den norske).
Kap. 2:187. " Drep dem hvor dere påtreffer dem, og driv dem ut fra det sted (Mekka) som de har drevet dere ut fra. For prøvelser for troen og forfølgelse er verre enn drap. Men bekjemp dem ikke ved den hellige moské, før de angriper dere der. Men hvis de angriper, så drep dem. Det er de vantros lønn ",
Kap. 5:37. " Deres lønn, som bekjemper Gud og Hans sendebud og farter omkring og stifter ufred på jorden, skal være at de drepes eller korsfestes, at hender og føtter avhugges kryssvis, eller at de forvises fra landet. Dette vil være en skam i denne verden. I den kommende verden venter en svær straff ",
Kap: 8:12. " Og Herren inspirerte englene, Jeg er med dere! La de troende holde stand! I de vantros hjerter vil Jeg kaste skrekk! Gi dem et slag over nakken, og slå dem over fingrene deres! (Engelsk utgave oversatt til norsk: Halshugg dem, og skjær av dem alle fingrene !) ",
Kap. 9:74. " Hør, Profet! Strid mot de vantro og hyklerne! Vær hård mot dem! Helvete blir deres herberge. En sørgelig endeligt!", " Når Vi vil utslette en by, sender Vi påbud til dens folk i vellevnet, som fortsetter i synd. Så blir Ordet realitet for byen, og Vi ødelegger den fullstendig",
Kap. 17:16. " Når dere møter de vantro (i kamp), så gå løs på dem, til de er helt nedkjempet, og bind stramme bånd. Og etterpå frigivelse, eller løsepenger, så lenge krigen legger fra seg sin byrde. Slik er det. Om Gud ville, kunne Han selv ta seg tilrette overfor dem, men Han ønsker å sette noen av dere på prøve gjennom andre. De som kjemper og dør for Guds sak, - deres gjerninger lar Han aldri løpe ut i intet ".
Koranen gir løfte om at muslimene kan vinne en krig dersom deres hær utgjør 10% av motstandernes hær, jfr. kap 8:66 som lyder:
" Hør Profet! Anspor de troende til kamp! Finnes der tyve standhaftige blant dere, vil de vinne over to hundre! Er der hundre blant dere, vil dere overvinne tusen av de vantro! For de er et folk som intet forstår! "
For øvrig skal "avgudsdyrkere", dvs mennesker som ikke er jøder, kristne eller muslimer, drepes - dersom de ikke konverterer til islam og betaler løsepenger. En må formode dette også må gjelde vår tids humanetikere, marxister, og buddister. Bestemmelsen om dette finner vi i kap. 9:5 som sier:
" Men, når de fredlyste måneder er til ende, så drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, - pågrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt! Men hvis de omvender seg og betaler det rituelle bidrag, så la dem dra sin vei. Gud er tilgivende, - nåderik ".
Koranen lærer at muslimene blir sikret plass i paradiset dersom de dør i krigføringen for Allahs sak, jfr. kap. 2:149 som forsikrer:
" Dere skal ikke si om dem som mistet livet for Guds sak at de er døde! Nei, de lever, men dette kan dere ikke fatte ",
og kap 3:163 som lyder:
" Anse ikke dem som ble drept for Guds sak som døde. Nei, de er levende hos Herren og mottar Hans gaver ".
Koranen lærer at Allah skal oppvekke alle mennesker fra døden for å dømme dem på bakgrunn av deres gjerninger. De som har vært lydige mot Allah og hans profet (Mohammed) i sitt jordiske liv, skal komme til paradiset, hevdes det. De som derimot ikke har vært lydige skal "få en svær straff" - nemlig havne i "ilden" og bli torturert, jfr. kap. 18:28, hvor det blir det varslet:
" Si, "Sannheten kommer fra Herren"! La den tro som vil, og den være vantro som vil! Vi har beredt en ild for de urettferdige, som omslutter dem som et telt. Når de roper om vann, skal de få vann som smelter kobber, som skålder deres ansikter. For en forferdelig drikk! Og for en forferdelig rasteplass! ",
og kap. 22:19-22 som forkynner:
" Dette er de to parter som strides om sin Herre: De som er vantro får tilskåret klær av ild, og det tømmes kokende vann over hodet på dem, slik at alt som finnes i deres indre, og deres hud, smelter. Hver gang de i sin nød vil komme seg ut derfra, drives de tilbake, 'Smak nu helvetesbrannens straff!' ".
Ytterligere kapittelhenvisninger om koranens straffedomslære er overflødige, for dette blir repetert så ofte at det er slett ikke merkelig at noen muslimer kan bli hjernevasket av resiteringen - så sant ikke forvirringen og kjedsomheten lykkeligvis medfører at de mister konsentrasjonen.
En bør derfor stille spørsmål om hvorvidt timelange koranresiteringer over flere år kan medføre alvorlige psykiske skader, med påfølgende risiko for å begå straffbare og selvdestruktive handlinger. Et annet spørsmål er om det er mulig å etablere dertil egnede psykiatriske behandlingsinstitusjoner som kan drive med avprogrammering.
Det er også interessant å nevne hva muslimene skal mene om tilhengere av andre religioner (utenom avgudsdyrkerne, nevnt ovenfor). Noe bedre stillet enn avgudsdyrkerne er tilhengerne av kristendom og jødedom. Men disse er, ifølge koranen, folk som muslimene helst ikke skal ha noe å gjøre med, jfr. kap. 5:56 som hevder:
" Dere som tror, slutt dere ikke til jøder og kristne! De henger sammen. Den som slutter seg til dem, blir en av dem. Gud leder ikke urettferdige! ".
Men selv om jøder og kristne ("skriftfolkene" eller "bokens folk") ikke skal drepes, skal de om ikke annet tvinges til å betale skatt til muslimene, jfr. bestemmelsen i kap. 9:29:
"Bekjemp dem som ikke tror på Gud og Dommens dag, som ikke forbyr det Gud og Hans sendebud har erklært forbudt, og som ikke bekjenner Sannhets religion, av skriftfolkene, til de punger ut med tributt i ydmykhet".
Men for øvrig skal muslimene akseptere praktiseringen av jødedom og kristendom, forutsatt at jøder og kristne aksepterer islams sannhet og overherredømme. Hvis ikke, så har koranen denne enkle meldingen i kap. 98:5:
" De vantro blant skriftfolkene, og avgudsdyrkerne, skal være i helvetes ild, og der skal de være og bli. Disse er de verste skapninger ".
Koranens barbbariske rettsregler
Sharia, den hellige lov, danner grunnlaget for det muslimske samfunnet. Sharia utledes av koranen og Mohammeds sedvaner referert gjennom de tradisjonelle korankommentarene.
Koranen har imidlertid ingen lære som setter skillelinjer mellom religion, rettsvesen og politikk, slik Bibelen har, jfr. Joh. kap. 18,36; Rom. kap. 13,1-7. Innenfor muslimske land blir derfor disse tre samfunnsinstitusjonene bare en og samme smørje. Og når koranversene skal anvendes direkte som juridiske lovbestemmelser, ender man opp med det reneste barbari.
Rett nok har vi altfor milde straffeutmålinger for kriminelle handlinger i Norge. Men det må vel kalles å gå til den motsatte ytterlighet hvis en skal ta i bruk koranens bestemmelse for f.eks. avstraffelse av tyver, jfr. kap. 5.42 som har følgende påstand:
" Tyven, mann som kvinne, hugg av deres hender, som en gjengjeld de har fortjent, og som en preventiv straff fra Gud. Gud er mektig, -vis. "
Men om man ikke er spesielt bekymret for tyvene, bør en i de islamiserte land i hvert fall passe seg for erotiske eskapader og omgang med prostituerte, jfr. koranens kap. 24:2 der påstanden er:
" Horkvinnen og horkaren, gi dem hver hundre piskeslag. La ingen medlidenhet for dem gripe dere når det gjelder Guds religion,- om dere tror på Gud og Dommens Dag. Og la en gruppe troende overvære deres avstraffelse ".
Hundre piskeslag vil i mange tilfeller medføre døden. I Bibelen har vi til sammenligning langt mildere straffer for slike utskeielser. Irettesettelse av det avslørte menighetsmedlemmet, muligens også utestengning, vil bli resultatet, jfr. Matt. kap. 18,15-17; 1.Kor. kap. 5,1-13.
Å gå inn på koranens kvinneundertrykkende ekteskapslære i sin fulle bredde kan i seg selv være tema for en hel bok. Men en bør i alle fall nevne at en mann kan ha inntil fire koner, jfr. koranen kap. 4:3; 4:129. Polygami er forbudt i Norge. Koranen oppfordrer til dette, i strid med Straffeloven § 231. Koranen gjør oss oppmerksomme på at en mann er i sin fulle rett til å banke kona/konene hvis han ikke er fornøyd med henne/dem, jfr. koranen kap. 4:38 der det heter:
" Menn er kvinners formyndere på grunn av det Gud har utstyrt noen av dere med fremfor andre, og på grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart. Dem, fra hvem dere frykter oppsetsighet, skal dere formane, gå ikke til sengs med dem, og gi dem stryk. Hvis de så er lydige, så forfølg ikke saken. Gud er opphøyet, -stor "
Men mest alvorlig når det gjelder koranens rettslære, som gir tillatelsen til blodhevn, jfr. kap. 2:173 som tillater muslimene dette:
" Dere som tror, det er foreskrevet dere gjengjeldelse for drap, fri for fri, slave for slave, kvinne for kvinne. Men om noen eftergis av sin bror, så skal det følges opp på sømmelig vis, og betaling skal skje på tilbørlig måte. "
Virkningen av denne læren ser vi i innenfor innvandrermiljøene i dagens Norge, ofte blir det rapportert om grusomheter i avisene. Ærekrenkelser skal f.eks. hevnes, ifølge muslimsk tradisjon. Noen praktiserer "æresdrap" på yngre kvinner som ikke følger familiefarens vilje angående ekteskap og samliv. En muslimsk kvinne har ikke lov å gifte seg med en ikke-muslimsk mann, og dette "problemet" må muslimene løse med vold mot kvinnen.
Internasjonalt har vi også sett grufulle eksempler på muslimsk blodhevn. Hovedårsaken til Lockerbietragedien i Skottland, som Libya stod bak, er trolig denne læren.
Koranens rettslære må etter alt å dømme være uforenelig med norsk lov. Jeg vil sette dette ytterligere på spissen: forkynnelse av koranens lære må ansees som straffbart fordi den bringer bud om rasisme, trusler, og oppfordringer til straffbare handlinger.
Er forkynnelse av koranens lære lovstridig ?
Ja ! Utvilsomt ! Og dette standpunktet kan begrunnes på minst tre måter:
Koranen kap. 5:56 hevder:
" Dere som tror, slutt dere ikke til jøder og kristne! De henger sammen. Den som slutter seg til dem, blir en av dem. Gud leder ikke urettferdige! "
Kap. 98:5 hevder:
" De vantro blant skriftfolkene, og avgudsdyrkerne, skal være i helvetes ild, og der skal de være og bli. Disse er de verste skapninger ".
Kap. 9:29 hevder
"Bekjemp dem som ikke tror på Gud og Dommens dag, som ikke forbyr det Gud og Hans sendebud har erklært forbudt, og som ikke bekjenner Sannhets religion, av skriftfolkene, til de punger ut med tributt i ydmykhet".
Ovennevnte læresetninger må etter ut i fra rimelige vurderinger ansees å komme i konflikt med Straffeloven §135a, den såkalte "rasismeparagrafen".
Straffeloven §135a har følgende ordlyd:
"Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunnlag av deres trosbekjennesle, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Tilsvarende gjelder slike krenkelser overfor en person eller gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering.
På samme måte straffes den som tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første ledd."
Konklusjon: Forkynnelse av ovennevnte koranvers er rasisme.
For det andre bringer koranens lære trusler om vold, jfr. kap. 31:5-6; 31:20 som truer oss med disse utsagn:
" Der finnes slike som byr frem underholdende historier, for å føre folk bort fra Guds veier i uvitenhet, og for å drive ap med det. Dem venter en ydmykende straff. "
" Når vårt ord fremleses for en slik, vender han seg bort i hovmot, som om han intet hadde hørt, som om hans ører var tunghørte. Bebud en smertelig straff for ham. "
" Hvis man sier til dem, ‘Følg det som Gud har åpenbart’, svarer de, ‘Nei, vi vil følge våre fedres tradisjoner’. Og det selv om Satan kaller dem til Ildens straff? "
Straffeloven § 227 har følgende ordlyd: "Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Aar straffes den, som i Ord eller Handling truer med et strafbart Foretagende, der kan medføre høiere Straf end 1 Aars Hefte eller 6 Maaneders Fængsel, under saadanne Omstændigheder, at Truselen er skikket til at fremkalde alvorlig Frygt, eller som medvirker til saadan Trusel."
Islamister har til alle tider vist gjennom sin hensynsløse krigføring at de mener alvor med sine trusler, og disse truslene er derfor skikket til å frembringe alvorlig frykt.
Konklusjon: Forkynnelse av ovennevnte vers rammes av Straffeloven § 227.
For det tredje oppfordrer koranen til straffbare handlinger, jfr. alle koransitatene ovenfor.
Straffeloven § 231 har følgende ordlyd: "Den, som bevirker eller medvirker til, at en anden tilføies betydelig Skade paa Legeme eller Helbred, straffes for grov Legemsbeskadigelse med Fængsel i mindst 2 Aar".
I følge en politijurist jeg har hatt kontakt med, er oppfordringer til straffbare handlinger å anse som medvirkning til sådanne. Og forkynnelse av koranens lære blir derfor å betrakte som en oppfordringer til straffbare handlinger.
Moskeer, koranskoler og muslimske grunnskoler er steder hvor det blir bedrevet forkynnelse av koranens lære
KONKLUSJON: Moskeer, koranskoler og muslimske grunnskoler o.l. må med ovennevnte begrunnelser betraktes som lovstridige, og må derfor forbys.
http://www.radiobergen.org/islam/lovstridig.htm
Ingen kommentarer:
Send en kommentar